Just the two of us

Parken

-Brandon-

Etter en liten time kommer min første kunde. Jeg tvinger på et smil og ser på gutten som står der. «Så sykt spinkel han var» tenker jeg og presser brynene sammen. «Hva skal det være?» spør jeg og lener meg på armene mine. «Jeg har veldig lyst på noe med skrift» svarer han. Jeg finner fram permen vi har med skrifter og gir han den. Men jeg venter går jeg på kjøkkenet i bakrommet og lager med en kaffe. Når den endelig blir ferdig går jeg tilbake og ser på kunden. «Nå?» spør jeg. Han peker på en der det står «you don't live long alone» jeg ler inni meg og tenker på hvor stor taper han er, men siden dette er jobben min må jeg gjøre som han ønsker. «Hvor da?» spør jeg og begynner å gå mot en av stolene. «Jeg tenkte på baksiden av skulderen» sier han og viser. «Klart det» svarer jeg og setter meg ned mens jeg nikker mot stolen han skal sitte i. Jeg begynner å finne fram alt. «Du skjønner dette er min første gang» sier han nervøst og setter seg ned. «Nei du sier ikke det» tenker jeg og himler med øynene. «Alle er vel nervøse første gang» sier jeg og prøver å virke veldig støttende. Kunden vrenger av seg t-skjorten og lener seg tilbake. Jeg starter.

-Lunsj tid-

Endelig Så kommer Joakim og skal ta over for meg. Jeg smiler når jeg går forbi han og ut. Magen min rumler som bare det og lysten på mat øker bare mer og mer. Jeg stopper på favoritt kaféen min og kjøper en baguet med ost og skinke pluss en kaffe. Jeg betaler og setter kursen mot parken. Jeg ser en benk som er halvt i solen og halvt i skyggen og jeg skal til å gå bortover når jeg ser noe kjent i sidesynet mitt. Jeg stopper helt opp og snur meg og ser gutten som kysset meg igjen. Jeg ser nøyere etter og kan se at en annen gutt sitter ved siden av han. Jeg går mot dem mens jeg starter å drikke av kaffen min og samtalen deres blir tydelig. Det enste jeg får med meg er «...kjekke fyren du klinte med i går?» Jeg står under skyggen av et tre og ser på dem. Stakkars gutt, ser helt svett ut det han sitter og klarer ikke svare. Jeg går et skritt fram og før jeg vet ordet av det åpnes munnen min og et «Hei» kommer ut. Jeg får straks begges oppmerksomhet. Jeg kommer helt ut Så ansiktet mitt vises i sollyset. «Hey» sier gutten ved siden av han som kysset meg. Jeg ser på boken som gutten fra i går holder i armene sine. Jeg møter blikket hans og jeg tror han føler en trang til å si hei tilbake så han gjør det.

-Jacob POV-

«Hei» svarer jeg og blir litt små rød i kinnene «Jeg skal la dere to få være alene jeg» sier Oliver og sender meg et smirk og ler litt mens han går bortover «Hva var det dere pratet om da?» spør han fremmede og setter seg ved siden av meg «Ikke mye» sier jeg som er halvveis sant. «Hmm» sier han og jeg bare tier. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si, jeg vet jo ikke en gang hva han heter «Hva heter du?» spør jeg endelig og han ler litt før han svarer «Brandon, du?» sier han med et lite nikk mot meg «Jacob» svarer jeg og smiler litt «Hva jobber du som da, Jacob?» spør han og jeg smiler «Jeg jobber i en bokhandel» sier jeg litt stolt, det er ikke mye å være stolt over men jeg er det likevel. Jeg elsker jobben min. «Jasså» sier han «Og du?» spør jeg «Tatovør» sier han og øynene mine sperres opp «Seriøst?!» spør jeg og han nikker «Hvordan er det?» spør jeg «Både og, men jeg kan ikke si noe annet enn at jeg elsker det» sier han og jeg elsker måten han snakker om jobben sin på «Du virker litt som typen» sier jeg og nikker mot armen hans «Jeg har ikke tatt tatoveringer bare for å ha tatt tatoveringer, alle betyr noe» sier han og jeg føler meg litt dum «Jeg beklager» sier jeg og ser rett frem «Jeg skal ikke oppholde deg mer» sier jeg og reiser meg mens jeg går mot bokhandelen igjen «Hvis han ikke hatet meg eller syntes jeg var rar før, må han gjør det nå» tenker jeg mens jeg slår meg selv litt i hodet. Jeg går inn igjen og møter Thea, «Din tur» sier jeg og hun smiler «Takk».

-14:07-

Endelig ferdig med skiftet mitt, misforstå meg rett jeg elsker jobben min men det er alltid deilig og bli ferdig og dra hjem. Mens jeg går på vei hjem ser jeg en tatoverings sjappe på andre siden av parken «Montro om Brandon jobber der?» tenker jeg og stopper opp for et milisekund før jeg begynner å gå igjen.

-Brandon-

Jeg ser litt etter Jacob før jeg trekker på skuldrene og blir sittende på samme plass med baguetten i den ene hånden og med kaffen min ved siden av meg i gresset. Jeg ser litt på noen av tatoveringene mine før jeg starter å spise siden matpausen min er snart over. Jeg spiser opp og reiser meg før jeg drar tilbake til salongen. Når jeg kommer inn kryr det nesten av menneske der og jeg må bare kaste meg i det. Jeg tar imot kunde etter kunde og utfører. Når klokken begynner å nærme seg 14 blir det mer avslappende og jeg får endelig pusterom. «Brandon!» jeg snur meg og ser sjefen min stå i døråpningen til kontoret sitt. Jeg begynner å gå mot han når ha vinker meg til seg. Jeg går inn på kontoret og ser en mann i dress sitte på stolen det inne. «Du må være Brandon jeg har hørt så mye om» sier han og holder ut hånden, jeg tar den og gir et skjeft falskt smil. Jeg ser over på sjefen min. «Brandon, jeg har sett på verkene dine og jeg må si de er eksemplariske» sier mannen i dressen. Jeg kan føler hele ansiktet mitt forandre seg til et spørsmålstegn. Han tar opp noen ark fra en perm og legger de utover på skrivebordet. Alle tatoveringene jeg har funnet på selv ligger strødd utover. Jeg ser brått på sjefen min igjen. «Jeg trodde jeg sa disse skulle være private?» sier jeg gjennom sammenbitte tenner. «Dette er alt og bra til å holdes skult for verden» svarer sjefen min og klapper meg på skulderen. «patetisk» tenker jeg og vrir meg unna. Mannen i dressen justerer litt på brillene sine før han åpner munnen. «Jeg vil gjerne kjøpe disse av dere» sier han. Jeg presser brynene sammen. «De er ikke til salgs» sier jeg. Han snur seg mot meg og smiler. «Du skal få en rimelig pris» fortsetter han. «Jeg er ikke interessert» svarer jeg og legger armene litt i kryss over brystet. Mannen reiser seg og tar på en hatt. «Tenk på det» sier han og forsvinner ut døren. Jeg ser over på sjefen min som er helt stum. «Brandon tenk på hvor bra det blir for Fallen Angels!» sier han og slår neven i bordet. Jeg sukker oppgitt og går ut av rommet mens jeg sier «Jeg skal vurdere det».