Just the two of us

Camilla

-Jacob-Jeg kryper nærmere Brandon om det så er mulig, og legger armene mine rundt han og smiler.-Neste dag-Jeg kjenner noen lette trykk mot forskjellige deler av ansiktet mitt og våkner med et smil når jeg merker at det er små kyss fra Brandon, jeg åpner øynene, griper ansiktet hans og presser leppene mine mot hans, jeg kjenner etter litt at han kysser meg tilbake og legger armene sine rundt meg. Jeg presser meg nærmere og begynner å kysse han nedover halsen mens jeg skværer over han og setter meg godt tilrette. Jeg smiler mens jeg fortsetter å kysse han fra halsen og opp til munnen hans igjen. Jeg legger hendene mine på siden av ansiktet hans, jeg trekker litt fra kysset og begynner å stryke han lett over ansiktet. «Du er så vakker» sier jeg, han smiler og ser meg rett inn i øynene «Du og» sier han og drar en hårlokk bak øret mitt, jeg rødmer litt og kysser han kjapt igjen på munnen før jeg legger hodet mitt i halsgropen hans og armene mine rundt han, jeg hører og kjenner at Brandon ler før han legger armene sine rundt meg og strammer det, og en hånd begynner å leke med håret mitt. «Jeg vil ligge her for alltid» mumler jeg «Kan vi ikke det da?» spør han «For min del ja» sier jeg og smiler. Vi ligger sånn i kanskje 40-50 min før vi bestemmer oss for å stå opp og lage frokost.-Ca. en uke senere-<Er der om 10 min> skrev jeg mens jeg tar på jakka og griper telefonen og nøklene mine <Ok;)> får jeg til svar og smiler. Jeg lukker døra, låser og begynner å gå. Jeg setter på musikk, og lar tankestrømmen komme og jeg begynner å tenke på forholdet til meg og Brandon, hvordan det har utviklet seg, jeg begynner med en gang å smile når jeg tenker på oss. Jeg når fort blokken hvor Brandon bor og ringer på «Hello sweetie» sier jeg med en falsk britisk aksent, jeg hører latter før jeg hører et bizz og døra åpnes og jeg legger på sprang opp trappa og rett inn i armene til Brandon, «Jeg har savnet deg» hvisker jeg «Du så meg i forgårs» hvisker han tilbake «Det er alt for lenge siden» hviner jeg tilbake og begynner å ta av meg jakka og skoene mine. Vi lager middag, og bestemmer oss for å se en film, og jeg snill som jeg er lar Brandon velge og setter meg da i sofaen og blir møtt av The Conjuring. Og igjen filmen kryper jeg meg nærmere og nærmere Brandon og når filmen er over sitter jeg klint inntil han med hodet mitt gjemt inn i brystet hans «Dette gjør vi aldri igjen» sier jeg og lar hodet mitt dette i fanget hans «Åjo, dette var helt fantastisk» sier han og kysser meg på kinnet. Vi steller oss og legger oss i sengen, jeg ruller rundt så vi ligger ansikt til ansikt, Brandon legger armene sine rundt meg og drar meg mot seg og jeg smiler og kysser han. Om og om igjen, helt til Brandon blir lei og griper ansiktet mitt og lar kysset være lenger og vi ligger sånn til vi sovner.-Neste dag-Jeg våkner, åpner øyene og smiler. Jeg klemmer Brandon enda nærmere og ligger sånn mens øynene mine lukker seg helt til jeg hører en svak banking. Jeg sukker, slenger på meg en av Barndons hettegensere og går bort til døra og åpner den, der står en høy, vakker jente og ser rart på meg «Hvem er du?» spør jeg og hun svarer ikke en gang før hun går rett inn «Jeg heter Camilla, jeg er Brandons kjæreste» sier hun og jeg kjenner at ansiktet mitt falmer «Ah, han må ha glemt å fortelle deg om meg, det har ikke så mye å si. Han fortalte om deg, så søtt av han å gjøre det» sier hun og setter deg godt til rette, og det ser ut som hun passer inn her «Jeg var på vei ut» mumler jeg og går for å finne tingene mine «Det var det jeg tenkte» sier hun og åpner døren for meg «Hade» sier hun før jeg får sakt noe.

-Brandon-

Jeg gnir en håndbak i øynene når jeg kjenner en hånd styrke meg oppover ryggen og klør meg litt i nakken, akkurat der jeg liker det. Jeg får er smil om munne og åpner øynene helt. Jeg skvetter litt til når Camilla sitter der med et smil og knall rød leppestift. Jeg retter meg brått i sengen og ser på hun. Blikket hennes glir nedover kroppen min til magen. Jeg drar dynen over meg og stirrer stygt på hun. «Hva gjør du her?» spør jeg i min trøtte raspete morgen stemme. «Jeg har savnet deg vel» svarer hun og plaserer hånden sin på låret mitt som er utenfor dynen. Jeg slår vekk hånden hennes og sukker irritert. «Camilla» sier jeg. «Det er navnet mitt ja» hun blunker masse med sine falske vipper og kaster på håret sitt. Jeg føler meg må spy. «Hva er galt? Er du ikke glad for å se meg?» hun lager et falskt trist fjes. Jeg gnir meg i ansiktet. «Hadde vært fint p fått vite at du kom litt før» sier jeg og drar på meg genseren som ligger pp gulvet. «Hvem var han gutten?» spør hun og legger armene sine i kryss så de falske neglene hennes stikker langt ut. Jeg drar på meg buksen og reiser meg opp fra sengen. Camilla reiser seg og kommer bort til meg, stryker en hånd på genseren min og stoler ser tett inntil. Jeg løfter hodet mitt litt opp og vekk. «Jeg savner å være med deg Brandon» sier hun og drar en finger nedover brystet mitt. «Jeg har vært opptatt» sier jeg og skyver hun vekk fra meg. Jeg går ut av rommet og mot kjøkkenet. «Du svarte ikke på spørsmålet mitt, hvem er han gutten?» Jeg stopper og ser bak på hun. «Han heter for det første Jacob» sier jeg og himler med øynene mot hun. Hun ser på meg. «Og for det andre, det har ikke du noe med» sier jeg og snur meg mot kaffemaskinen. Jeg skvetter litt til når hendene til Camilla stryker meg på hoftene. «Slutt å steng meg ut» sier hun og legger hodet sitt inntil ryggen min. Jeg svarer hun ikke, men bare starter maskinen. «Brandon se på meg» sier hun og slipper litt taket. Jeg snur meg mot hun og klarer ikke å ikke se vekk fra hvor sminket hun er. «Hva?» spør jeg uinteressant egentlig. Camilla tar en hånd opp til ansiktet mitt og stryker meg på kinnet med tommelen. «Å være med en gutt er ikke bra for deg. Du starter å røyke pga en» sier hun og smiler. Jeg kan virkelig ikke tro hun nettopp sa det. Sinnet bobler bare inni meg. «Hva faen?» spør jeg og drar vekk hånden hennes og dytter hun nok engang bort fra meg. «Gjorde jeg noe galt?» spør hun. «Om du gjorde noe galt? Du kødder?!» Hun ser på meg forvirret. «Du er så selvopptatt og du ikke ser selv at de du sier kan såre andre. Hele verden handler ikke om deg selv for faen» sier jeg og tar ned meg kaffekoppen min til sofaen. Jeg stopper opp. «kom deg ut» sier jeg uten å se bak på hun. «Unnskyld?» Jeg knytter knyttneven. «Kom deg ut for helvete!» Jeg kjenner at jeg ikke orker frekkheten hennes akkurat nå. Jeg setter meg ned i sofaen. «Si hva jeg gjorde galt! For jeg synes ikke jeg sa noe galt» hun ser på meg der hun står. «Herregud, er det så jævla vanskelig for deg å forstå at jeg liker noen andre enn deg? Og at det faktisk er en gutt?» Hun blir helt stille og bare stirrer på meg. Jeg tar en slurk. «Kom over det Camilla» sier jeg og åpner avisa. «Jeg skal ødelegge alt for deg!!! Jeg skal ta fra deg alt du elsker!!» hun roper i sinne og stamper seg vei mot døren. «Bare så du vet det, den lille gutten din tror vi er sammen» sier hun og tar på seg dongerijakka si. «Han er søt da» sier hun, går ut og slenger igjen døra bak seg. Jeg leter brått etter mobilen min. Jeg ser den ligge på kjøkkenbenken. Jeg reiser meg opp og går småløper mot den, åpner og taster inn nummeret til Jacob. Jeg går mot gangen og tråkker på meg skoene mens jeg lar mobilen ligge på en kommode i gangen. «Hei! Du har kommer til Jacob-....» jeg trykker på legg på og åpner døren. «Han trodde vel ikke virkelig jeg ville vært Sp slem og vært sammen med di Anna ei? Og ikke sagt det?!» jeg går ut døren og låser bak meg før jeg setter på sprang ned trappen og ringer Jacob opp igjen.