Just the two of us

Clara og Oliver

-Jacob POV-

Jeg går hjem og setter meg i vinduskarmen, mens jeg venter på at tevannet skal bli ferdig. Når det endelig er ferdig setter jeg meg i vinduskarmen igjen og ser ut på alle menneskene. Plutselig ringer det på og jeg går bort å trykker på snakk knappen "Hei" hører jeg Clara si "Hei" svarer jeg og slipper de inn. Når det banker på og jeg åpner døren ser jeg at Oliver står bak henne "Hei" sier jeg og lar de komme inn, jeg setter meg tilbake i vinduskarmen og de setter seg i sofaen min. "Hvordan går det?" spør jeg "Bra" svarer begge i kor "Så hvordan gikk det med han?" spør Oliver og jeg flikker litt med blikket "Hvem?" spør Clara "Okay, så jeg og Jacob var på en fest i går. Og så er jeg på dansegulvet og danser rundt, så bestemmer jeg meg for å ta en drink og finne Jacob siden jeg ikke så han. Og jeg begynner å lete og spørre rundt og så sier en jente at hun så en gutt gå ut, så jeg bestemmer meg for å sjekke og gjett hva jeg finner, Jacob som står å kliner med en kjekk fyr med masse tatoveringer" sier han og jeg sitter der bare rødmer litt"Seriøst?!" sier Clara som sitter med åpen munn og vanntroe øyne "Ja! Og det er hele historien en gang, så i dag så sitter Jacob i parken som vanlig ikke sant? Med boken og kaffen sin, og så har jeg også lunsj pause også så jeg bestemmer meg for å gå å spørre han om hvordan det gikk, og akkurat når Jacob skal svare gjett hvem som står der! Han fyren" sier Oliver og det ser nesten ut som han skal dette av sofaen. Men jeg må snu hodet for jeg orker ikke blikkene deres "Så!!" sier Clara og jeg er stille i noen sekunder "Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke virke som den taperen som aldri har kjæreste, og kanskje Oliver blir litt sjalu? Og det er jo bare en liten hvit løgn, og Brandon vil jo aldri vite om det, og sannsynligheten for at vi møtes igjen er kjempe liten" tenker jeg før jeg åpner munnen "Han heter Brandon" sier jeg og de hviner litt, nesten som fangirls og jeg studerer ansiktet til Oliver litt, og ser ikke et snev av sjalusi. "OG?!" roper de nesten "Vi holder på" sier jeg og de dør litt, jeg kan vel bare si at det ikke funket om en uke eller noe sånt. De trenger ikke å vite noen ting.

-Brandon POV-

Jeg går hjemover med en røyk mellom leppene. Jeg skal til å krysse veien når jeg ser gutten som satt ved Jacob, han er sammen med ei jente. Jeg skakker hodet litt og følger dem med blikket. «Hvorfor bryr jeg meg?» tenker jeg og klarer ikke å vende kroppen min den andre veien. Jeg sukker litt irritert og blir til å følge etter dem på avstand. De går gjennom parken rett mot andre siden, der de mer rike bor. Jeg følger bare etter dem og ser litt rundt. Det er ikke det at dette er nytt for meg men jeg er ikke her så ofte for å si det. De begge stopper foran en blokk og ringer på. Jeg lener meg inntil en lysstolpe og ser på dem. «Hva i alle dager skal de besøk?» tenker jeg og slipper røyken ned på bakken og trekker på den. De forsvinner inn døren og jeg må sette på sprang for å rekke å komme meg inn. Jeg stopper litt og tenker over hvor creepy jeg egentlig er nå som følger etter dem. Og at jeg ikke kan la være er jævlig irriterende. De går opp til tredje etasje og ringer på den ene døren, den går raskt opp og i døråpningen står Jacob. Jeg smiler litt men stopper raskt. «Så det er her du bor ja» sier jeg til meg selv der jeg står bak det ene hjørnet. De begge forsvinner inn døren og den lukkes, men ingen lyd til låsing høres. Jeg går bort til vinduet som er midt mellom de to dørene og der ned på folkene der. Jeg skal til å ta opp en ny røyk men i sidesynet mitt ser jeg den store brannvarsler i taket. Jeg lar være og snur meg og ser på døren. «Er jeg bare veldig rar om jeg går inn?» tenker jeg og ser på dørhåndtaket. «Eller så kan jeg alltids være en festbrems» tenker jeg og går mot døren. Jeg skal til å åpne døren når et pizzabud kommer opp trappen og ser på meg. Jeg ser på han og gir han et død blikk, noe som gjør han ukomfortabel og pizzaesken holder på å dette ut av hendene hans. Jeg sier jeg kan ta pizzaen fordi jeg «kjenner» de som skal ha den. Jeg er ikke sikker på om den er ment for Jacob og vennene hans men jeg shiter i det. Jeg napper til meg capsen hans som stinker svette. Gutten går nedover igjen og jeg ringer på. Jeg stapper den ene hånden i lomma og holder pizzaen i den andre hånden. Jeg ser opp når døren går opp.

-Jacob POV- 

Jeg bytter ganske fort tema for å ikke lyve for mye, snart rumler alle magene våre og vi innser at vi burde spise middag, «Hva vil dere ha?» spør jeg og ser på de mens jeg tar opp telefonen «Hmmm pizza eller kinesisk» sier Clara «Bestem deg» sier jeg litt utålmodig «Okay da pizza, jeg hadde kinesisk for ikke så lenge siden» sier hun og jeg finner frem nummeret og ringer etter pizza. Mens vi venter bestemmer vi oss for å finne frem drikke og legge den fram. Om ikke så lenge ringer det på, jeg hører ikke på stemmen en gang jeg bare slipper hen inn, snart banker det på og når jeg åpner døren stopper hjerte mitt.. «Nei ikke faen» tenker jeg og vurder kjempe hardt å vare smelle igjen døren og jeg er på vei men akkurat da går Oliver bort og ser han «Det er jo deg jo!» sier han med er stort smil «Kom inn» sier han og slipper han inn «Nei nei nei» tenker jeg bare «Hei, jeg er Clara bestevennen hans, og dette er Oliver den andre bestevennen hans» sier Clara mens de håndhilser «Så du jobber som pizzabud du?» sier Oliver og Brandon nøler litt før han svarer «Blant annet, men skal slutte det er ikke så godt betalt» og etter det maskerer jeg bort og tar tak i hånden til Brandon og drar han med inn på soverommet og slenger døren igjen «Hva gjør du her?» spør jeg og han trekker på skuldrene «Gjør jobben min» sier han og jeg føler meg litt dum «Ja men...» sier jeg og rødmer litt «Hva?» spør han «Dette er veldig flaut og spørre om, men... jeg løy til vennene mine om at vi datet» sier jeg og han ser litt på meg før han begynner å le «Du gjorde hva? Hvorfor det?» spør han «Jo fordi... vel jeg har aldri hatt en kjæreste før, og var/er forelsket i min bestevenn så for å prøve å gjøre han sjalu og ikke virke som en taper løy jeg» sier jeg og kjenner at jeg blir rødere for hvert sekund, Brandon stopper å le og ser litt medlidende på meg «Ikke se sånn på meg» sier jeg «Hvordan da?» spør han «Som om begge foreldrene mine døde i en flykrasj og jeg bor alene på gata, jeg har det fint bedre en fint jeg har det topp, og jeg er ganske sikker på at crushet mitt på Oliver har godt bort, og se han kline med 50 andre jenter er en temmelig god medisin» sier jeg og ler litt Brandon ler med «Hva er det du spør om da?» spør han «Vel, at spiller kjæresten min litt, ikke lenge om en uke eller noe sånt sier jeg at det ikke funket og de glemmer det snart. Jeg kan betale deg» sier jeg og han står dere i et par lange sekunder før han nikker «Okay greit jeg er med, men to ting» sier han «Hva som helst» svarer jeg «Nummer en, jeg trenger ikke pengene dine» og jeg nikker «Nummer to...»