Just the two of us

Bryter reglene

-Jacob POV-

Jeg står å tviler i noen sekuder mens jeg beundrer Brandon, jeg vet jeg ikke burde men noe i meg sier at jeg må. Så nølende tar jeg opp en boks og begynner smått å skrive noe, det er ikke i nærheten av så imponerende Brandon er men noe er det. Plutselig hører vi noe «Shit» sier Brandon og samler alle sprayboksene i bagen sin før han tar tak i armen min og legger på sprang, jeg er ikke like rask som han men jeg henger med så bra jeg kan «Hei, stopp! Bli der» hører vi noen rope men vi hører ikke etter. Vi bare løper og løper helt til vi står i en bakgata andpustne og hører de løper den andre veien, når vi ikke hører fotspor lengre bryter vi ut i latter. Vi står og hikster av latter i flere minutter helt til vi greier å samle oss «Hvem skulle trodd at å bryte reglene var så morsomt?» spør jeg og ler «Hvem skulle trodd du brøt reglene?» spør Brandon og smiler tilbake, vi bare ler litt til og prøver å få tilbake pusten. Jeg vet ikke hva som kommer over meg men plutselig er jeg mye modigere ennjeg vanligvis er «Det er nærmere hjem til meg, lyst å sove over?» spør jeg og rødmer nesten ikke en gang «Greit» sier han og trekker på skuldrene og vi begynner å spasere. Vi kommer inn i leiligheten og tar av oss skoene og jakkene «Bade er nede til høyre hvis du har lyst å ta en dusj» sier jeg og peker «Ja takk» sier han og begynner å gå mot badet. Jeg går inn på kjøkkenet og tar meg et glass vann og setter på tevann før jeg går inn på soverommet og skifter, når jeg er ferdig går jeg tilbake til kjøkkenet ser at vannet er ferdig heller det i en kopp med en tepose fyller på med honning og melk og rører rundt. Jeg venter noen minutter før jeg kaster teposen og går forsiktig inn på soverommet og akkurat i det jeg setter fra meg koppen hører jeg baderomsdøren gå opp og ut kommer Brandon med bare et håndkle rundt livet, jeg stivner til og blir helt stum og hører og merker ikke at Brandon prøver å snakke med meg «Jacob, JAcob, JACOB» hører jeg før jeg begynner å blinke normalt og puste igjen «Ja, unnskyld hva sa du?» spør jeg og Brandon ler «Det jeg sa var..»

-Brandon POV-

Det er veldig deilig og stå i dusjen, kjenne vannet strømme over kroppen din. Jeg vet jeg stå der lenger enn jeg burde så jeg skrur av vannet og går ut av dusjen for å finne meg et håndkle. Jeg finner et stort et, tørker kroppen og binder det rundt livet. Jeg samler de skittende klærne mine og går ut og til rommet hans. Jeg går inn og lukker døren etter meg. Jacob sitter å ser på meg og det er som om han forsvinner i sin egen verden. Jeg forsøker å prøve p snakke med han. «Jeg har ikke noen ekstra klær, har du noen som kanskje er for store til deg?» sprø jeg og går litt lenger inn i rommet hans og legger armene i kryss på brystet. «Jacob?» jeg knipser foran ansiktet hans men det kommer ingen reaksjon. «Jacob? JAcob, JACOB!» Småroper jeg og det er akkurat som om han kommer til livet igjen. Han spør litt flau hva det var jeg spurte om. Jeg ler av han. «Det jeg sa var om du hadde noen rene klær som jeg kunne låne» sier jeg igjen. «Jeg tror jeg har noe» sier han, reiser seg og går bort til klesskapet sitt. Jeg går bort til sengen hans og vurderer å sette meg ned men kommer bare på at da må jeg reise meg opp for å skifte, Så jeg blir stående. «Jeg fant en t-skjorte som er for stor om du vil sove i den eller noe» sier han og holder opp en svart t-skjorte. Jeg ser på han og presser brynene sammen. «Sover du med t-skjorte?» spør jeg. Jacob ser bak på meg spørrende. «Hvert fall når jeg har besøk» sier han og kommer mot meg med t-skjorten. «Og det vil jeg du også skal gjøre» sier han og dytter den i brystet mitt. Jeg trekker på skuldrene og drar den på meg. «Bokser?» spør jeg og holder på å løsne håndleddet som er rundt midjen min. «Jeg finner» sier han litt mer stresset og går tilbake til klesskapet. Før jeg vet ordet av det har jeg fått en bokser i hendene. Jeg drar den bare på der og da og løsner deretter håndduken. Jeg går til sengen og skal til p legge meg ned men Jacob stopper meg. «Hva?» spør jeg. Han sier ikke noe bare begynner p legge puter som er vegg i midten av sengen hans. «Du har ikke lov til p krysse! Det er strengt forbudt, der er min og din side.» sier han og legger seg på den innerste delen. Jeg ser oppgitt på han men bryr meg ikke stort, så lenge jeg for sove i en seng er jeg fornøyd. Jeg legger meg ned og trekker dynen over meg før jeg lukker øynene og sovnet fort.

-Jacob POV-Jeg greier ikke å sove, jeg ligger bare og ruller rundt og tenker på at det ligger noen i sengen min. Jeg fniser litt, men stopper med en gang «Æsj ekkelt Jacob» hvisker jeg og slår meg selv litt. Jeg snur meg og legger meg i en behagelig posisjon og kjenner søvnen sakte men sikkert intar meg.-Neste dag-Når jeg våkner, ligger jeg kjempe behagelig og er varm og god. Jeg skal til å åpne øynene for å se hvordan det det går med Brandon når jeg kjenner an varm og stødig pust treffe meg i nakken og to armer som ligger beskyttende rundt meg. Jeg åpner øyene brått og ser rett på Brandon hvor han ligger rolig og fredelig og sover, jeg smiler litt og innser hvor deilig det er å våkne i noens armer. Hendene mine ligger oppå brystet til Brandon og jeg begynner smått å pjuske han litt, mens jeg lukker øynene og drømmer meg bort igjen. Når jeg våkner litt senere merker jeg at pusten i nakken ikke er like tung, det vil si at Brandon er våken «Faen» tenker jeg «Jeg burde ha flyttet meg når jeg våknet først, nå kommer han til å synes jeg er kjempe rar og klengete» jeg har fortsatt øynene igjen og små vurderer å rulle over på min side, jeg prøver forsiktig men kjenner at de to sterke armene rundt meg ikke vil la meg «Kanskje han ikke vil at jeg skal flytte meg» tenker jeg og biter meg i tunga hardt så jeg ikke skal smile, etter noen minutter bestemmer jeg meg for å «våkne». Jeg begynner å blunke med øynene og strekker meg litt mens jeg gnir hodet mitt mot det som skulle vært puta mi men nå er brystet til Brandon «Faen» tenker jeg «Kleint». Men jeg bare smiler litt og ser opp på Brandon som følger med på meg «Hei» hvisker jeg «Hei» svarer han og jeg smiler. «Jeg ser at den grensen ikke var så viktig likevel» jeg stivner til og dør «Jo...ehm men du...» sier jeg men det er ingen nytte, det er soleklart at det var jeg som bevegde på meg og flyttet meg til han «Hahahaha dream on» sier Brandon men beveger seg ikke, så jeg gjør det heller ikke, som egentlig er ganske fint for jeg har aldri opplevd noe så behagelig.