8. September 2018
«Skjerp deg Soph, du vet han liker deg!» Hører jeg noen rope bak meg.
Jeg snur hodet mitt og smiler tilbake mot Hannah, som kommer løpene etter meg. Jeg skriker og spurter mot døren som går ut til skolegården. Plutselig dulter jeg skulderen min borti personen som går forbi.
«Unnskyld!» Heser jeg og løper videre, ut døra og mitt i skolegården.
Jeg stopper opp. Hannah står foran meg, vi puster tungt i takt og ler. Vi retter oss opp og kikker rundt oss. Alle er opptatt med sitt. Guttene spiller fotball, jentene står i grupper og lærerne leter etter baller som har forsvunnet.
«Du burde sett trynet til Mark.» hvisker Hannah og fniser.
Jeg hever et øyenbryn og himler med øynene.
Mark går i klassen min. Han er ikke populær, men vennene hans er mer kjent blant folk. Det blonde håret og mørke blå øynene er ikke noe man ser ofte. Han er skoleflink og snill (mot de fleste.) Jeg liker han ikke, ikke bare fordi han går rundt og snakker dritt til meg med vennene sine, men fordi han er en klisje. Samma det, tilbake til saken.
«Hvordan tåler folk han, Mark er ikke litt kjekk en gang» fnyser jeg og kikker bort på Hannah
Hun ser mot døra vi løp ut av. «Snakk om kjekk» smiler hun mens hu biter seg i leppa.
Det føles ut som om alt går i slow motion. Ut døra kommer selveste Aiden, Aiden Pettersen. Halvt norsk og halvt dansk. Trinnets kjekkeste. Det brune krøllete håret og de lyse blå øynene som blir enda lysere når de kommer i kontakt med solen. Han er høy og slank med biceps som synes gjennom den hvite t-shorten hans. Han ser i min retning, inn i øynene mine og går videre.
«Tenk og være så kjekk, men henge med Mark og de» Fnyser Hannah.
Ja det glemte jeg og si, Mark og Aiden er BESTEVENNER. De bor til og med så nærme hverandre at de kan se inn i hverandres hus.
Jeg ler sakte, drar jakke armet over hånden min og tar vekk sikkelet fra haken min.
«Shit, klokka er 5 på halv!» Roper jeg og løper inn til timen.«Denne ble kort, men håper at dere vill lese denne historien. Denne kommer til og bli rå.»