Når jeg våknet opp hørte jeg to stemmer fra underetasjen. Faren til Isac var på besøk. Mamma og Fredi satt og drakk kaffi i sofaen.
"God morgen" hilser jeg når jeg kommer ned trappen.
"God morgen!" Svarer de tilbake.
Jeg tar meg litt te og setter meg ned ved siden av dem.
"Har dere hørt noe mer fra Isac?" Spør jeg.
"Nei, vi vet ikke hvor han er vi skal ha leiteaksjon i dag" svarer Fredi trist.
"Fredi har blitt kastet ut av huset sitt av Linda, så han skal bo her framover" utbryter mamma.
Hæ? Håper ikke de er sammen eller noe!
Fredi smiler til meg, jeg bare smiler tilbake.
Jeg gikk opp på rommet mitt og tok på meg noen klær og en varm jakke. Så gikk jeg ut for å lete etter Isac.
"Jeg stikker!" Roper jeg i det jeg smeller igjen utedøren.
Hvor kan han være? Hvor drar man når man er trist og sur? Langt vekk. Kanskje nede med parken.
Jeg gikk rundt om kring i parken. Så kommer Lotta, Tanja og Anna forbi.
"Hva er det du gjør her?" Kommenterer Lotta mens jeg går forbi.
"Bare leter etter noen" svarer jeg kjapt.
"Isac eller? Han rømte bare fordi han ikke tåler det stygge trynet ditt!" Kjefter Tanja.
"Vet dere hva, dere vet ikke noe av det Isac gjennomgår nå! Hvis dere elsker han så mye som dere sier burde dere respektere at han liker noen andre en dere! Alt handler ikke bare om dere heller!" Sier jeg spydig tilbake og går.
Det er egentlig litt trist. Jeg var bestevenner med de før. Vi var nesten helt som søstre. De vet alt om meg, jeg vet alt om dem. Men alt forandrer seg etter Isac kom.
Etter jeg hadde letet over alt i parken bestemte jeg meg for å gå hjem igjen.
Det hadde begynt å blitt mørkt ute. Eller det man kaller den blå timen. Egentlig ganske fint. Gatene var tomme og plutselig begynte det å snø. Nå skulle Isac vært her! Så vakkert!
Jeg var nesten hjemme. Nå skule jeg bare gå forbi en skummel skog. Skog? Ja, det kan jo være der Isac er! Flykter til skogen der ingen ser deg!
Jeg gikk sakte inn. Helt stille. Jeg listet meg innover skogen, mellom alle treeren. Lenge vandret jeg. Helt til jeg gikk meg bort. Skoene mine var skittende av all gjørmen jeg hadde tråkket i. Beinene mine var heilt utslitte og det hadde blitt helt svart ute.
Jeg tok frem telefonen og satt på flashlight.
"Hvor er jeg?" Hvisket jeg til meg selv.
ŞİMDİ OKUDUĞUN
The new boy
Hayran KurguDenne historien handler om en jente som heter Emma Svendsen og hater Isac Elliot. Hele skolen hennes er helt gal etter han. Isac flytter plutselig inn i nabohuset til Emma og begynner i samme klasse som hun. Isac får følelser for hun, får hun følels...
