Jeg sto og så opp mot himmelen. Det så ut som om appelsintrærnes grener berørte den brennhete sola. Jeg dyttet solhatten lenger ned mot de mørkebrune øynene og fortsatte og lempe frukt ned i de proppfulle kurvene av strå. Overalt rundt meg var det mennesker med slitte klær og svetteperler i pannene. Alle jobbet med de store orange fruktene.
Jeg tok en kurv i hver hand og gikk bortover den lange støvete kjerreveien.
Da jeg så søskenene mine Angeleina og Sony, som jobbet på bommullsåkeren gikk jeg i skrå linje mot dem. De så meg og sprang bort til meg og ropte "Niana! " i kor. " Hei, blir dere med til togstasjonen ?" Spure jeg. Som svar trippet de to fireårigene ut til veien og lekte med en stein de sparket til hverandre.
"Når vi kommer frem kan dere bli med meg inn i toget og levere appelsinene" informerte jeg. Et gledeshyl unnslapp Sony's munn. Jeg lo og tenkte på hvor mye selv små ting kan glede andre. Vi løp den siste delen fordi jentene ikke kunne vente med å se hvordan det var inni det store toget.
På en kritt-travle som hang over en nedslitt plattform sto det at toget skulle til distrikt 12.
Da jeg sa det svarte Angeleina stolt: " del gavel de kull !" Det er helt riktig! Samtykte jeg.
Soni som ikke likte at jeg roste søstern sa: " det visste leg åså. "Ja, det er også bra at du kan det" svarte jeg.
Vi gikk inni det stinkende toget og satte fra oss kurvene. "Se !" Ropte Angeleina og begynte og klatre på noen kasser som var stablet høgt oppå hverandre.
"Del el mugg hel" kunngjorde Sony, uten å synes det var det minste ekkelt.
Vi som er vokst opp med å spise mat fra handelsmennenes søppeldunker er ikke så opptatt av sånt.
" Nå må vi tilbake til arbeid" sa jeg etter en stund.
Det ble ikke særlig mye arbeid på oss fordi med en gang vi kom tilbake til åkrene var det hvite flagget so sa at arbeidsdagen er slutt oppe.
Søsterene mine gikk først ,jeg etter, og ved siden av meg, Hamleyson min tredje søster på 14 år. På halvveien til skuret vi kaller hjem møtte vi mor og far som har jobbet med og høste druer fra vinrankene. Vi krøller oss sammen på jordgulvet i skuret. Mor kyssert oss alle på pannen og ønsket oss god natt.
YOU ARE READING
57th hungerGames
FanfictionHei! Dette er min første historie. Du trenger ikke å ha lest hunger games av Suzanne Collins for å forstå innholdet, men det kan være en fordel. Denne historien handler om Niana på 19år som bor i distrikt 11. Distrikt 11 er et distrikt som lever av...