13. Hade Hamley

163 11 4
                                        

24 metalplater med en glasssylinder rundt seg begynte og stige opp fra den snødekte bakken. Inni vær av de var det et barn mellom 12-18 år.
Annsiktsuttrykkende varierte veldig, noen smilte triumferende og dunket seg med knyttnevende på brystet, mens andre hadde blanke øyner og bet seg på de allerede blodige negelbåndene sine.

Hamleysons ansikt så like alvorlig ut som det hadde sett ut på presentasjonen.
Det så ut som om hun stirret intenst på et punkt ute i luften uten og ense omverden. Hun var antageligvis i sjokk.

En klikkende lyd steg ut av tv-en og metalplatene gled på plass. Stemmen til Claudius sa frydfult " 1...2...3...4"
Dette var øyeblikket alle i capitol hadde ventet på, de 30 sekundene før lekende startet. Det var nå alle veddemålene pågikk, veddemålene om hvem som ville
overleve.

"15...16...17..." Lød det og Hamleysons bein gjorde seg ubevisst klare til å løpe, ikke mot forsyningene, men mot granskogen.
Øynene fokuserte rundt seg igjen, og hun rettet litt på den store svarte boblejakken med glitrende glidelåser hun hadde på seg.

Sonys klynkende stemme lød gråtkvalt " hade Hamley".
Mor grep forskrekket rundt henne og sa inntrengende " nei, hysj".
"23...24...25...26..."

Claudius fortsatte nedtellingen, bare 4 sekunder igjen, 3,2,1.
En høy lyd av noe hardt som ble slått på en gong-gong fylte rommet.
Det var signalet, det betydde at lekende skulle begynne.

Hamleyson gjorde seg klar til å spurte innover skogen, det var dette hun hadde trent på inne i hodet sitt. Men, hun lot seg friste, hun ble trukket mot en liten skinnpose en meter unna seg.

Bena løp som trommestikker, hun snappet til seg posen og fortet seg mot skogen.
Til min sktore skrekk sto en jente med en øks rettet mot Hamleyson.
Hun stoppet brått opp og så forskrekket på jenta. Ansiktet viste bare frykt, for jenta med en øks rettet mot sin egen kropp.
Øksen fløy gjennom lufta, men noe var galt med banen, øksen var for lavt rettet.
Jenta hadde trodd at Hamleyson kom til å dukke.

Hun klarte akkurat å vri bena unna den lave øksa, men den sneiet den tykke buksen hennes og et hav hvite fjær fløy ut i lufta.

-------------------------------------------------
Hei! Nå begynner endelig hunger games, kanskje på sin plass siden det er det boka egentlig skal handle om.

Tusen takk for at du leser boka mi, og håper du har hatt en fin påskeferie.

Det kommer mer om ikke så lenge! (Håper jeg)

57th hungerGamesOnde histórias criam vida. Descubra agora