Jeg vasket det korte strie håret mitt og kledde på med. Kjolen jeg hadde på meg var en jeg hadde arvet fra mamma. Hamleyson forsikret meg om at det rutete stoffet så bra ut på meg.
Mor satt fortsatt på en stubbe og gråt.
Jeg satt meg ved siden av henne og sa optimistisk " vi har vert med før det går sikkert bra!
Hamleyson bare dro jeg med meg litt unna mor og visket"
"Vi kommer til å følge deg helt bort til et bord der noen fredsvoktere sitter, og spør om navnet ditt" jeg satt meg ned på en liten stubbe.
Hamleyson satt seg ved siden av meg ,og sa: " jeg har sett uttaket på tv helt siden..."
Jeg avbrøt henne før hun kunne fortsette. " gå rett bort til området som er merket 14. Ikke snakk med noen bare prøv og holde ut.
Jeg viste hvor forferdelig de neste timene kom til å bli for henne.
Da jeg var 16 år var jeg med, de fleste i 11 har det.
Nå var det hennes tur, og vi kunne ikke beskytte hun.
Senere vandret vi mot torget, mors øyne var rødmussede og hovne.
Rund oss gikk det andre mennesker med hodene senket mot bakken,
resten av innbyggerne satt med skoddene på vinduene lukket.
Det var en del aktivitet på torget og på alle hustakene satt det folk med tungt kamera utstyr.
Den store scenen var satt opp, og det sto tre stoler i høyere hjørne.
To av dem var besatt av mentorene til deltagerene av de fryktinngytende dødslekene.
De to gjenværende var tomme.
Vi gikk bort mot det lille bordet med to menn i hvite drakter bak.
Hamleyson identifiserte seg og ble ført bort mot sin avdeling.
Vi andre gikk skremte bort til folkemengden.
YOU ARE READING
57th hungerGames
FanfictionHei! Dette er min første historie. Du trenger ikke å ha lest hunger games av Suzanne Collins for å forstå innholdet, men det kan være en fordel. Denne historien handler om Niana på 19år som bor i distrikt 11. Distrikt 11 er et distrikt som lever av...
