57th hungerGames

6 tinghuset

Mor sto der lent inntil far, de to tvillingene Angelina og Sony holdt hverandre i hånden uvitende om hva som nettop hadde skjedd.

Rund oss begynte det og bli Færre og færre mennesker, noen klappet mor og far beklagende på skulderen med et trist smil.

Pa den store scenen sto en mann fra capitol med svart dress og holdt opp en pappbit det sto "Sondeilius " på, 2 meter lenger unna sto en mann i identisk dress med et papp stykke det sto

" Bloom" på.

Vi gikk mot den tause capitol-tjeneren med vårt etternavn over hodet, som vinket oss med seg. Vi fulgte ham langt inn i tinghuset helt til et rom det sto " tributt , jente" på døra.

Mannen holdt opp alle fingrene for og vise at vi hadde ti minutter på oss.

Hamleyson satt på en orange sofa, og gråt jeg gikk bort til henne og visket unnskyld, unnskyld, unnskyld.

Hvis vi ikke hadde latt henne bytte til seg mat ved å legge en lapp oppi bollen, ville ikke dette skjedd.

Hun klamret seg fast til meg, jeg satt meg ned ved siden av henne og hulket.

Mor kom og strøk henne over håret.

Far løftet tvillingene opp i armene sine og klemte dem hardt til seg.

Hvis ikke en fredsvokter hadde kommet og sakt at tiden vår var ute hadde det kansje fortsatt i all evighet.

Det hele endte i en tårevåt gruppeklem.

__________________________________________________

Hei! 2 kapittel på en dag :-)

Jeg gir dette kapittelet til magdalene6.

Tak for at du leser historien min.

Tilde