Ikke så bra

73 4 0
                                    

Nå tiden
"Hva har du tenkt til å gjøre?" Spurte Thomas og begynte å slå og sparke meg.
" Skal du drepe deg selv sånn som venninna di." Sa Tony. "Ikke snakk sånn om henne" svarte jeg lavt. De fortsatte å slå og sparke meg. De hold på i et kvarter så gikk de. Jeg reiste meg igjen når de hadde gått. Jeg hadde et stort blåmerke rundt øyet, blødde fra munnen og nesa og hadde et kutt i panna. Jeg løp hjem, låste døra og satte meg i hjørne av rommet og bare gråt. Det gikk kaldt nedover ryggen min. Jeg ser opp og der står Rikky. Like pen som hun var da hun levde brundt hår, smaragd grønne øyne og svarte bukser med den hvite blussen sin. Og her er jeg med min emo stil.Jeg har den sjette sans og fikk det når hun døde. "Ikke la dem trekke deg ned." Sa hun. "Jeg prøver." Svarer jeg gråtende. "Blime meg." Sier hun plutselig. Jeg ser overrasket på henne. "Nei, jeg kan ikke forlate pappa." Svarer jeg og nå kom det en vind og hun var borte. "Faen" tenker jeg "hvordan skal jeg forklare kuttet, blodet og det DIGRE blåmerke." Fortsatte jeg. En dør smeller igjen "Shit" tenker jeg "Halo?" Roper pappa nede. "Hei!" Svarer jeg og går ned trappa. "Har du spist?" Spør han. "Nei" sier jeg og ser ned i gulvet så at han ikke ser skadene i fjeset. "Hva har skjedd med fjeset ditt?" Spør han nysgjerrig. "Ingenting." Svarer jeg. " Javel, men du vet at du kan snakke med meg om alt." Sier han og gir meg verdens største og lengste klem.

Ingen er perfekteHikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin