Wanjas synsvinkel:
Kjære Wanja
Gratulerer så mye med 18 års dagen din. Jeg skulle gjerne vært der og feiret den med deg, men jeg kan ikke. Dagen i dag vil være veldig spesiell, kreftene dine vil komme til syne. Da du var tre uker gammel måtte jeg gi dere opp, deg og dine tre søstre. Det var den værste avgjørelsen i mitt liv. Jeg lover deg at jeg vil fortelle deg hvorfor og hvordan og alt annet du måtte lure på snart, men ikke nå. I kveld kommer jeg og henter deg, vær klar. Og Wanja, vær forsiktig i mellom tiden, ingen må få vite om kreftene dine.
Kjærlig hilsen The Lady
Jeg stirret ned på brevet en liten stund til før jeg kastet det vekk. Verdens dårligste spøk. Jeg gikk inn på badet, kledde av meg og hoppet inn i dusjen.
Mens jeg stod sånn og lot vannet sile nedover kroppen min begynte jeg å tenke på vinteren. Vinteren hadde alltid vært min favoritt årstid. Den kalde deilige snøen, snøfall som dalte nedover og landet på nesetippen. Den bitende kulden.. Og den deilige følelsen av frisk vinter luft. Jeg sukket og drømte meg bort.
"Auuuuu. Faaaen", utbrøt jeg og skyndte meg vekk fra vann strålen. Vannet hadde blitt kaldt som istapper og de stakk mot den nakne huden min. Jeg skyndte meg å skru opp varmen, men det skjedde ingen endring.
"Det må ha skjedd noe med varmetanken", mumlet jeg irritert til meg selv før jeg gikk ut av dusjen for å tørke meg.
Jeg skrudde på springen for å fylket et glass med vann, men da jeg skulle putte glasset under unngikk vannstrålen hånden min. Jeg rynket øyenbrynene, og prøvde igjen. Det samme skjedde engang til. Vannstrålen gikk i en stor bue rundt glasset og nektet å renne oppi.
"Merkelig..."
Jeg skrudde av kranen og gikk ned og tok meg litt drikke i stedet. Pappa satt ved bordet og leste avisen.
"God morgen", sa han uten å se opp
Jeg svarte ikke
Han puttet ned avisen og så på meg. "Gratulerer med dagen Wanja"
"Takk", mumlet jeg tilbake. Jeg tok et glass med drikke og satte det ned på bordet.
"Jeg har en gave til deg, vent her", han forsvant inn i stuen og jeg var alene igjen på kjøkkenet.
Jeg lente meg over bordet for å rekke tallerkenen som stod der, men i bevegelsen kom jeg borti glasset så det veltet.
"Nei!", utbrøt jeg og strakte ut hånden for å gripe tak i det.
Dessverre var avstanden altfor stor og jeg lukket øynene for å ikke se på mens det knuste i flere tusen biter og væsken flyte utover. Utrolig nok så hørte jeg aldri noe knas. Jeg gløttet på det venstre øyet og så glasset sveve i luften. Jeg gispet og rygget raskt tilbake, og glasset falt i bakken.
"Jeg har... Hva har skjedd?", pappa stod forvirret i døren med en liten firkantet boks til meg. "Veltet du glasset Wanja?"
"Jeg er lei for det pappa, jeg skal tørke opp fort", jeg suste bort til skapet og tok frem en klut før jeg satte meg ned for å tørke.
***
"Hva er det Wan?", Chris så bekymret på meg og trakk meg litt nærmere seg
Jeg ristet på det. "Ingenting, jeg tenkte bare på en merkelig hendelse i dag tidlig"
Chris svarte ikke, men lot hånden gli ned på ryggen min. "Hva med en sjapp runde?", hvisket han sensuelt i øret mitt
Jeg dyttet han vekk. "Ikke nå", sa jeg avvisende
Chris satte opp et irritert blikk. "Du sier "ikke nå" hver eneste gang. Kunne like godt vært sammen med en død fisk. Du er kald Wanja. De få gangene vi gjør noe intimt trekker du deg enten unna eller ligger helt stiv. Jeg skjønner ikke at jeg gidder", han dyttet seg vekk fra veggen vi stod ved og forsvant mot kantinen.
Jeg kikket litt etter ryggen hans og kunne kjenne hjertet knyte seg. Han hadde rett, jeg var kald. Hver gang han holdt rundt meg hadde jeg mest lyst til å flykte i den andre retningen. Det at jeg elsket han gjorde ikke saken noe bedre. Jeg ville være en god kjæreste for han, men jeg kunne ikke. Kroppen ville ikke lystre. Kanskje dette var det beste som kunne skjedd, nå slapp jeg iallfall å følge meg skyldig i å ikke gi han det han ønsket.
Jeg tenkte tilbake på hendelsen på badet. Vannet hadde rett og slett unngått meg, og på kjøkkenet hadde jeg stoppet glasset fra å falle i bakken, det kunne ikke være en tilfeldighet.
Noen meter unna var det noen 2. klassinger som lekte med en vannslange. Jeg konsentrerte meg om å få slangen til å sprekke, men ingenting skjedde.
"Så teit du er Wanja, selvsagt har du ikke overnaturlige krefter", jeg blåste irritert luft ut gjennom nesen og snudde ryggen til.
Tre sekunder senere kunne jeg høre alle ungdommene skrike og jeg snudde meg rundt igjen. Vannslangen lå ødelagt på bakken og alle som stod rundt var klissvåte. Jeg stirret som forhekset på den, hadde jeg gjort det der?
For under 1 minutt siden hadde jeg tenkt på at det skulle skje, også skjedde det, hva er oddsen liksom? Jeg vendte oppmerksomheten min mot fontenen midt i skolegården. Jeg forestilte meg at vannet ville forandre seg til en hånd.
Jeg kunne se vannet begynne å boble, og bare sekunder senere skjøt det opp en stor hånd opp fra vannet. Jeg tumlet bakover i skrekk og mistet konsentrasjonen. Hånden falt ned i fontene igjen og lagde et stort plask.
"Dette er umulig", mumlet jeg for meg selv. "Dette er ikke ekte, JEG kan ikke ha gjort det der", men hvordan kunne jeg benekte faktaene som lå rett foran meg? Alt tydet på at det var meg... Jeg tenkte tilbake på brevet jeg hadde funnet ved siden av meg i morges. "The Lady", hun hadde sagt ingen måtte få vite om kreftene mine, betydde det at hun visste hva dette var?
Jeg knyttet nevene og så vannet i fontene begynne å boble. En gutt som hadde sett det samme som meg gikk frem og tok på boblene. "Faen da", hylte han og trakk seg fort bort. "Det er jævlig varmt!"
En annen gutt kom til og tok på dem han også. "Oi faen", sa han i det han også brant seg
Jeg svelget et par ganger, men sluttet å knytte nevene. "Ro deg Wanja..", mumlet jeg
"De stoppet! Boblene stoppet!", utbrøt den første gutten. Han tok på vannet. "Og vannet er iskaldt, hvordan går det an?"
Jeg trakk meg raskt unna og løp hjem. Hva var det som skjedde med meg?
***
Da jeg var kommet hjem løp jeg opp på rommet for å finne frem brevet igjen. Jeg skumleste fort gjennom det og la det fra meg igjen. Jeg hadde rett, The Lady hadde nevnt noe om krefter.
Jeg gikk raskt in på badet igjen og fylte vasken med vann. Jeg konsentrerte meg om å lage en nye hånd, akkurat som i fontenen. Bare noen sekunder senere dukket hånden opp igjen, den beveget seg litt frem og tilbake, men gjorde ikke noe mer. Jeg kikket fort ut av vinduet for å se om det var noen der og plutselig så splashet vannet rett inn i glasset. Vannet rant nedover og lagde en stor sølepytt under. Jeg stirret hardt på vannet som lå der og det begynt å boble igjen. En lett tåke/damp steg opp i rommet og dekket vannpytten et øyeblikk. Noen sekunder senere forsvant den, og det samme hadde vannet gjort.
"Ikke dårlig", sa en stemme bak meg. "Man skulle ikke trodd du akkurat fylte 18"
Jeg bråsnudde og så inn i to blå øyne. Håret hennes var blondt og hun var høy og slank.
"Jeg er Ladyen", smilte hun. "Du må være Wanja, vann elementet"
Jeg gulpet. "Hva skjer med meg?"
"Jeg skal fortelle deg alt, men ikke nå. Vi må forte oss tilbake før tiden renner fra oss, kom", hun strakte ut armen sin og dum som jeg var tok jeg den
YOU ARE READING
The Fifth Element
Fantasy4 ungdommer mottar et brev fra en mystisk person kalt "The Lady". I brevet forteller hun at hver og en av dem er spesielle, og at hun trenger deres hjelp. Alle ler det vekk i starten og tror det er en form for syk spøk. Men uforklarlige ting begynn...
