Kapittel 11: Det hemmelige rommet

488 38 4
                                    

Irmelins synsvinkel:
"Vi skal gjennomføre en trening før dere får dra. Jeg sender dere ikke inn til dragen uten ordentlig opplæring først", Caz så strengt på oss og jeg vel med blikket. Det samme gjorde Liza og Jennie, Wanja var den eneste som ikke vek.

"Miranda lærte dere det grunnleggende, nå skal dere lære å forsvare dere uten magi"

"Hvorfor uten?", spurte jeg raskt. Hva var poenget med magi om man ikke kunne bruke den?

"Stedet der hvor Luciana bor er det en gass som heter Axzol, den tiltrekker seg god magi og skaper monstre av den. Montrene angriper personen magien kom fra, og dette er en av Lucianas våpen. I teorien bruker hun deres egen magi til å slå dere. Derfor må dere bruke minst mulig magi mens dere er der, jo mer magi dere bruker, jo større, flere og sterkere blir monstrene. Siden jeg ikke har noe magi kan jeg et par triks", Caz hentet frem en del våpen. "Velg ett"

Jeg gikk rundt og så på alle godsakene som lå der. Det var en pil og bue, et sverd, et spyd, kniver, en slags pisk og pistoler. Wanja gikk raskt bort til bordet og tok et blåaktig sverd som lå der. Hun bandt det raskt rundt livet og tok et skritt tilbake. Jennie valgte pil og bue, den var brun med svarte og hvite fjær på pilene. Liza nølte en stund, men endte til slutt opp med pisken. Jeg derimot tok et belte med mange småkniver i.

Caz hadde stått med armene kvesset og studert oss, da vi var ferdige nikket han. "Veldig gode valg, det neste blir å mestere dem. Dette er ikke leketøy, men ekte våpen. Hvis dere bruker det på noen kan det være stor sannsynlighet for at personen dør"

Jennie stirret litt redd på han med store øyne. "Vi kan ikke drepe dem! Det er absolutt imot all menneskelighet, man tar rett og slett ikke et liv", hun satte hendene i siden og ristet oppgitt på hodet.

"Jeg har ikke noe imot å drepe", sa Wanja kaldt, vannelementet hadde visst gjort en god jobb der. "Jeg kan drepe for deg Jennie"

Jennie så forskrekket på Wanja. "Nei herrejesus, vi kan ikke drepe. Da bruker jeg heller magi og legger dem i en søvn eller noe"

Caz himlet med øynene. "Kan du det da?"

"Jeg kan lære det", sa Jennie og trampet ut. "Jeg går til biblioteket", ropte hun over skulderen. Buen hennes lå igjen på bordet.

Jennies synsvinkel:
Det må være noe informasjon om Lucianas helevetesdyr.

Jeg lot fingeren gli lang bokryggene på leting etter noe. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg egentlig lette etter, men jeg håpet jeg visste det når jeg fant det. En stor rød bok stod bitte litt lenger ut enn alle de andre, og jeg prøvde å dra den ut. I stedet for at boken falt ut åpnet det seg en luke i bokhyllen. Jeg så luken og vurderte alternativene mine et par ganger.

Siden det var en luke her betydde det at det måtte være noe viktig bak den, men samtidig kunne det også være noe farlig. Jeg satte meg ned på kne og prøvde å kikke inn. Rommet bak var så mørkt at jeg bare kunne skimte et blått lys. Skulle jeg gå inn, eller ikke?

Magefølelsen min sa nei, men hjernen min sa ja. Hjerne eller mage? Jeg måtte le litt, hva slags spørsmål var det? Selvsagt hører man på hjernen.

Jeg kroket meg ned og krøp inn i luken. Med engang jeg kom inn i rommet ble det lyst opp av fem store beholdere med væske inni. Inni beholderne var det fem forskjellige staver, hver av dem i hver sin farge. Den ene var blå, og måtte helt sikkert tilhøre Wanja. Den neste var hvit, og tilhørte sikkert Liza. Den tredje var flammende rød og var helt sikkert Irmelin sin. Staven helt til høyre var like svart som mørket. Jeg gikk bort til den og la hånden min på glassbeholderen, dette måtte være Morgan sin. Eller, det som engang skulle bli Morgan sin. Ladyen måtte ha oppbevart stavene her for at vi skulle få dem etter eksamen eller noe. Men Luciana drepte henne så hun aldri rakk å fortelle om dem.

Jeg gikk bort til den brune staven og kikket på den. Den var rett og slett nydelig. Jeg lot fingrene gli rundt glasset mens jeg kikket som forhekset på staven. Dette måtte jeg fortelle til de andre!

Jeg løp bort til luken igjen og krøp ut. De andre var i fullgang med å trene på kampteknikker. Da de så meg kom alle bort.

"Har du funnet noe?", jeg kunne se på blikket til Liza at hun likte denne treningen like lite som meg

Jeg nikket på hodet, mens jeg sa: "Nei"

Caz som hadde stått et stykke unna hadde selvsagt hørt hva jeg svarte og kom bort. Han smilte et selvgodt smil. "Kan dere ikke ta dere en pause og hjelpe Jennie her og lete?"

De andre skjønte at jeg hadde funnet noe og fulgte etter meg til biblioteket.

"Hva har du funnet?", spurte Irmelin nysgjerrig idet vi stoppet foran bokhyllen.

"Vent å se", sa jeg hemmelighetsfullt idet jeg dro i den røde boken

Det kom et "oi", fra de andre idet den hemmelige luken åpnet seg. Irmelin gikk først inn, hun gikk bort til ildstaven og gikk rundt den som forhekset. Wanja gjorde det samme, før hun oppdaget vannstaven og løp bort til den. Liza holdt seg litt i bakgrunnen, men gikk til slutt nølende bort til luft staven.

"Er disse til oss?", sa Irmelin i ærefrykt

Jeg trakk på skuldrene. "Aner ikke, jeg har ikke rukket å utforske rommet så mye, ville vise det til dere først"

Liza snudde seg rundt og smilte til meg. "Du er god du, Jennie"

Smilet hennes smittet over på Wanja og hun begynte å le. Verken Liza eller jeg klarte å holde latteren inne så vi sprutet ut vi også. Irmelin så litt rart på oss, men trakk likegyldig på skuldrene. Hun gikk bort til et stativ som stod midt inne i sirkelen av stavet. Du skjønner, stavene stod på en måte i en slags sirkel rundt eg bord. På bordet var det en lysende sirkel, og inni sirkelen lå det en bok.

Hun la hånden forsiktig på boken, men trakk den raskt til seg. Ansiktet hennes var skrekkslagent og hun stirret livredd på boken. Hun svaiet litt frem og tilbake før hun falt med et smell på bakken.

Wanja reagerte lynraske og løp bort til henne. "IRMELIN!! Hva skjedde?", ropte hun og falt ned på bakken ved siden av den livløse kroppen. Hun ristet i henne, men fikk ikke noe respons. "LIZA! JENNIE! Hun våkner ikke!"

The Fifth ElementOù les histoires vivent. Découvrez maintenant