The Fifth Element

Kapittel 5: Sannhetens time

Irmelins synsvinkel:
Etter at Ladyen hadde tatt hånden min gikk vi gjennom en portal. Lyset var så sterkt at det var umulig å se noe, faktisk måtte jeg lukke øynene for å ikke bli helt blind.

"Vi er snart fremme", sa den rolig stemmen hennes.

Har jeg fortalt at Ladyen er noe av det peneste jeg har sett? Ikke? Nei ok, men hun er det. Smilet hennes stråler opp alt rundt og hun har en egen aura som tiltrekker seg alle.

Jeg kjente at beina mine traff bakken og åpnet øynene forsiktig. Foran meg stod det tre andre jenter. Hun ene hadde brunt hår og brune øyne, hun smilte svakt til meg og virket veldig imøtekommende.

Jenta ved siden av hadde blondt hår og blå øyne, hun virket livlig. Det var noe med øynene hennes som tiltrakk meg, og smilet. Hun smilte ikke bare litt forsiktig, hun strålte til meg. Øynene, smilet, hele holdningen, lyste av vennskap og fortrolighet. Den jenta kunne jeg virkelig like.

Den siste jenta var langt ifra like imøtekommende og hyggelig som de to andre. Denne jenta hadde veldig blondt, nesten hvitt, hår og iskalde blå øyne. Øynene hennes spiddet meg og hun så nesten hatsk på meg. Blikket var så kaldt at man kunne kjenne gåsehuden krype langt nedover nakken. Den jenta ville jeg ikke ha som fiende.

Vel, nå har jeg beskrevet alle de andre, kanskje på tide med en presentasjon av meg selv? Jeg er som sagt rødhåret, med grønne øyne. Håret mitt er ikke oransje som veldig mange "rødhårede" har, men illrødt. Jeg har også litt problemer med sinne, og noen ganger koker det over. Ellers ser jeg på meg selv som en ganske snill person, med et viltert temperament, så klart.

"Dette er Jennie, hun besitter jord elementet. Hun kan også snakke til dyr, og har evnen til å skape og ta liv", Ladyen pekte på brunetten. "Liza, hun styrer vind elementet. Hun kan både løfte seg selv og andre fra bakken, samt skape både orkaner og stormer", hun pekte på den sympatiske blondinen. "Dette er Wanja, hun hersker over vann elementet. Hun kan både forme, fryse, smelte, lage og tørke ut vann. Samt både puste og snakke under vann, og også gjøre så andre kan", den iskalde blondinen stirret tilbake på meg, og jeg måtte vike med blikket. "Og til slutt, dette er Irmelin, hun har ild elementet. Hun kan både skape og slukke ild, samt styre dens retning og form"

Alle var stille et øyeblikk og bare så på hverandre, ingen turte å si noe. Ladyen kremtet. "Det er kanskje best å si det først som sist, dere er alle firlinger", hun tok en kunst pause. "Og jeg er moren deres"

Alle var stille, før den sympatiske blondinen tok ordet. Var det Liza hun het? Ja, jeg tror det... "Såå.. Det du sier er at du er moren min? Og jeg har 3 andre søstre? hver og en med en syk kraft?", hun så mistroisk på Ladyen og Ladyen prøvde å presse frem et smil

"Ja, men det..."

"Det er kjempe kult!", avbrøt hun. "Jeg har alltid ønsket meg søsken, særlig søstre. Vi må ta igjen for alle de tapte årene, åå dette kommer til å bli så utrolig gøy og hyggelig", told you... Hun var kjempe hyggelig

"Hvorfor ga du oss bort?", isdronningen snakket. Forresten, stemmen hennes var like kald som holdningen

"Jeg har en søster son heter Luciana, men nå kaller alle henne "The Dark Spirit". Da mor og far døde valgte de meg til å ta over tronen, Luciana ble sykelig sjalu og lovet å gjøre livet mitt miserabelt, hun mente at det var hun som fortjente tronen siden hun var eldst. Men mor og far hadde fått en profeti som sa at hvis Luciana fikk makten ville riket gå under. Så når dere var tre uker gamle brøt hun seg inn på slottet og kidnappet broren deres Morgan for å straffe meg, han er det siste elementet for at femkløveren skal bli fullbyrdet. Sammen er dere uslåelige, men alene er dere sårbare. Deres oppdrag er å vinne det 5. elementet tilbake og slå Luciana en gang for alle"

"Hva representerer han?", spurte Jennie nysgjerrig, hun var tydeligvis veldig smart

"Metall, det er et veldig sterkt, men farlig element. Dessuten har han en headstart. Luciana har trent han og satt griller i hodet på han, mens dere bare så vidt har fått kreftene deres"

"Det forklarer ikke hvorfor du sendte oss bort", sa isdronningen. Ok jeg bør kanskje slutte å kalle henne det, hun er sikkert ikke sååå fæl under den hovne fasaden.

Ladyen, eller moren vår, så trist på oss. "Det var bare et mirakel at Luciana bare fikk med seg Morgan, hun hadde tenkt til å ta dere alle sammen. Jeg skjønte at dere var i stor fare og sendte dere gjennom en portal til trygghet hvor hun aldri kunne finne dere. Jeg sperret kreftene deres til deres 18 års dag for å ikke skape komplikasjoner"

"Og nå vil du at vi skal dra for å finne denne Morgan?, sa WANJA. (Haha ser dere, jeg vet hva hun heter). "Tror ikke det nei, ikke regn med meg", jeg hadde visst hatt rett. Hun var kald som en død fisk.

Ladyen så litt trist på Wanja, men nikket svakt på hodet. "Jeg kan ikke tvinge dere til noe som helst, det må være deres egen vilje som driver dere"

"Du er kald", sa Liza og så strengt på henne. "Det er broren vår der ute, vi kan ikke bare la hun derre Luciana ta han!"

Wanja sendte henne et 'virkelig?' blikk og ristet bestemt på hodet. "Jeg har et liv, jeg gidder ikke risikere alt for en eller annen gutt jeg aldri har møtt, ELLER visste eksisterte"

"Hvordan kan du leve med deg selv?", brøt Jennie inn, øynene hennes var triste og jeg kunne se en tåre i øyenkroken hennes. "Det er broren vår det er snakk om, vi kan ikke bare forlate han"

"Har du ikke skjønt det?", sa Wanja irritert. "Hun slemme har han, han er ikke snill, hvorfor skulle vi være det?"

Alle var stille et øyeblikk. Men Ladyen brøt isen etter en stund. "Wanja...", hun sukket. "Dette er helt frivillig, du trenger ikke være med på noe som helst. Hvis du vil kan jeg fjerne kreftene dine og sende deg tilbake til den virkelige verden. Er det det du vil?"