I dag skal jeg til Mari. Jeg tenkte at, jeg kunne bare si at jeg fikk ikke lov. Men jeg kan jo ikke det. Jeg tenkte på dette helle dagen. Jeg må også være klar for at hun mobber meg, eller gjør noe annet. Kanskje hun inviterte meg bare for å le av meg. Hvet ikke, men hopper ikke det. Jeg venter på Mari utenfor skolegården. Hopper ikke hun forlater meg.
Mari:" SARA" ruppte Mari til meg. Og løpte mot meg. Hun så ut som hun skulle grine. Jeg snudde meg å smilte til hun. Jeg var ganske nervøs. Men ikke nå lenger. Jeg trudde hun kom å forlate meg.
Meg:" Hei hvor har du vært?
Mari:" unnskyld, når jeg skulle møtte deg kom vennina mi å stoppa meg. Beklager. Er du sur på meg?Unnskyld.
Meg:" det går bra. Med et stressa smil. Jeg tenkte hele tida hva skulle gjøre hos hun. Hos Klara alltid snakker vi om hun og om sminker som jeg aldri brukker.
Meg:" såå hva skal vi gjøre hos deg? (Mens vi går til hun)
Mari:" det for du se. Det er en overraskelse. Haha.
E....en overraskelse? Hva er det hun har til meg? Klara hat ikke et overraskelse til meg noen gang. Jeg gleder meg egentlig.
