?:" Hei er noen hjemme?" Med en sur stemme.
Denne stemmen har jeg hørt før. Men hvem er det? Mitt hjerte banka fortere og fortere. Jeg holt boka imens jeg tenkte hva skule jeg gjøre. Det var ikke Mari, heeelt sikkert. Jeg har hørt den stemmen før men 100% det er ikke Mari. Jeg tenkte at jeg kunne bare gjømme meg. [slapp av, slapp av. Du bare forklarer at du venter på Mari. Og at jeg er hun sin vennine. Men er vi venner? Å nei jeg vet ikke en gang om vi er veninner. Hva skal gjøre nå aaaa] plutselig hørte jeg skritt som kom mot meg. Mitt hjerte banka fortere, og jeg ble veldig nervøs. Boka mi plutselig vibrerte, er det meg? Er det jeg som er såå nervøs?Jeg kunne skjenne noen bak meg. Jeg kunne ikke puste lenger.
?:" Sara? Hva gjør du her?
Jeg prøvde å snudde meg, men jeg kunne ikke. Men jeg måtte, jeg kunne ikke bare stå der. Jeg snudde meg veldig forsiktig. Hva er det jeg ser?
Meg:" Marius?? Hva gjør du her"? Å så jeg på de søte øynene hans. Mitt hjerte banka fortere og jeg tenkte på den situasjonen han sa: hvis den dagen kommer å le av deg, slik vet at jeg alltid i nærheten. Ååå når jeg tenker på det får jeg 1000 sommerfugler i magen.
Marius:" jeg bor her vel. Hva gjør du her? Med den søte øyeblikket.
Meg:" Yyyy, jeg venter på Mari. Hun skulle hente overraskelse til meg.
Marius:" åå så koselig. Hva leser du"? Han smilte med den søte smile som en prins.
Meg:" jeg leser deres bok som heter - Den hemmelig hul-.
Marius:" å den har jeg lest. Den er veldig spennene. Jeg ser at du har begynt. Jeg anbefaler å lese den hele. Men da går jeg på rommet mitt. Hopper det blir en fin overraskelse"
Meg:" Takk"
Så gått han på rommet sitt. Jeg kunne ikke tro at jeg er i huset han sitt. Han er såå søt.
