The Storm (NORSK)

Kapittel 17

~Anna~

''Anna, kommer du?'' Bestefar åpner døren på gløtt og ser på meg.

''Ja, bestefar, jeg kommer straks!'' Smiler jeg til han. Bestefar går ut og jeg skifter raskt til en svart shorts og en rosa singlet. Det er utrolig varmt ute, og en perfekt dag til å fikse hagen litt. Jeg kan allerede kjenne lukten av ny klippet gress, så jeg løper ned trappen og ut i hagen. Bessa og bestefar har en utrolig fin hage, som de elsker å piffe opp. Det er en skog tett inntil hagen, med en liten foss som renner uti hagen. Flere frukttrær enn i noen hage jeg har hvert i, og fullt av blomster. Jeg står og nyter synet når noen plutselig tar meg rundt midjen. Jeg kvepper til og snur meg fort rundt. Julius.

''Hei, hva gjør du her?'' Spør jeg og gir han en klem.

''Hva tror du. Vi skal hjelpe besteforeldra dine.'' Flirer han.

''Hvem er vi?''

''Andrè og Lucas.'' Jeg stivner. Er Lucas her nå? Men jeg vil ikke ha han her! Jeg åpner munnen for å takke Julius og be han om å gå, fordi vi ikke trenger hjelpen deres, men han går forbi meg og bort til gressklipperen som Bessa driver og tømmer.

''Jeg kan klippe resten jeg.'' Sier han og tar gressklipperen fra Bessa. Jeg smiler av tanken på hvor søt Julius er med besteforeldrene mine, og hvor rampete han er ellers, men smilet mitt blir fort borte når jeg ser Andrè og Lucas snakke borte ved boden.

''Anna, kan ikke du komme å hjelpe meg med blomstene.'' Roper Bessa bort til meg. I det Bessa roper navnet mitt snur Lucas seg mot meg og vi får øyekontakt. Jeg blir nesten hypnotisert av øynene hans. De vakre blågrå øynene, som blir svarte når han er sint. Er det vanlig egentlig?  Nei, skjerp deg Anna! Du skal holde deg unna vold og stoff! Jeg kommer meg tilbake til virkeligheten og ser fort bort. Nå skal jeg hjelpe Bessa med blomstene!

***

Jeg går mot boden der guttene står og diskuterer heftig. Jeg vil egentlig vite hva de snakker om, men later som om jeg bare vil gi dem limonade. God plan, Anna.

''Vi er nødt til å få tak i stoff før halloween, vi lovte han.'' Hvisker Julius.

''Tror jeg vet om noen som kan selge oss det.'' Svarer Lucas og tar opp mobilen.

''Jeg kan få tak i stoff til en rimelig pris.'' Sier jeg helt plutselig. Hva, hvorfor sa jeg det?

''Hæ?''

''Du?'' Får jeg som svar. Jeg himler med øynene og rekker platen med limonade til dem. De tar i mot et glass hver og heller de i seg på 3 sekunder.

''Ja, jeg. Jeg vet om noen steder jeg kan få tak i det.''

''Driver du med stoff?'' Spør Lucas mistenksom.

''Snakker vi om samme type stoffet nå? Kommer det fra Andrè.

''Ja, jeg har jo sydd et par kjoler til meg selv før,'' Sier jeg og smiler. Guttene bare stirrer dumt på meg. Herregud, hva er galt med dem?

''Idioter, vi snakker så klart om samme stoff. Narkotika. Hasj? Amfetamin?'' Jeg himler med øynene igjen.

''Hva faen, Anna. Hvordan kan du få tak i det?''

''Jeg har hvert på et par fester og hvert med et par folk.'' Hva skjedde med å ikke drive med stoff Anna? Sier en stemme i hodet mitt. Jeg bare rister på hodet.

''Glem det, hvis dere ikke vil ha hjelp av meg s-'' Andrè avbryter meg.

''Ikke faen at vi skal få hjelp av deg. Du skal ikke blande deg inn i noe sånt.''