I hate my brother

2. Butikken

Etter både jeg og Daniel hadde fått på oss noen tørre kler stekte vi pannekaker til frokost.
"Senner du meg sukkeret Andrea?"
"Ja."
Jeg løftet opp sukker skolen og skulle sende den til Daniel, men sefølgelig måtte klomsete meg miste skålen så den knuste, og alt sukkere havnet på bordet og gulvet. Både jeg og Daniel sto med munnen halv åpen og så på alle sukkerkornene som spredde seg runt boret og havnet på gulvet.
"Faen!" Sa jeg frustrert etter det lille uhellet mit.
"Jeg fatter ikke at det går an." Sier Daniel latter midt og ser på meg.
"Jeg drar og kjøper nytt sukker jeg da."
"Jeg blir med." Sa Daniel raskt.
"Hvorfor det?"
"Må jo passe på søsteren min vetu." Sa han med baby stemme.
"Haha veldig morsomt." Sa jeg serkastisk tilbake.
Det var veldig varmt ute, så jeg tok ikke på meg noen jakke. Jeg tok på et par joggesko og ventet på den treige broren min.
"Få opp farta da!"
Han rakkfinger til svar.
Når han endelig var ferdig så gikk vi mot butikken.
"Gleder du deg til og flytte?" Jeg så på Daniel med et skeft smil.
"Jeg vet ikke helt?" Startet jeg.
"Alle vennene mine er her, og familien er her så det blir jo lit trist.
"Duda?" Han så på meg med et skeft smil han og.
"Jo...ja, det det blir jo sikkert morro og få nye venner og sånt da." Jeg då opp på Daniel som var et hode høyere en meg.
Jeg hevet et bryn og så opp på han.
"Hva er det?"
"Du er bare så dum. Og så treig!
Jeg begynte og løpe bortover fortauet. Han løp etter meg, men jeg hadde faktisk rett, han var for treig. Jeg stoppet ved er skilt og ventet på han, jeg tror han hadde stoppet og løpe, for han var veldig treig. I mens jeg sto og ventet på Daniel kom det noen gutter som er året eldre en meg. Man kan si at det er fiendene til Daniel. han ene tok tak i meg og dro meg med bort til skogen til venstre.
"DANIEL HJELP!" Ropte jeg da han kom til synet.
Han begynte og løpe mot oss. Men nå hadde de guttene dradd meg med in i skogen til venstre. "DANIEL!" Skrek jeg. "Hold skeft!" Sa han som holt meg.
"ANDREA!"
"DANIEL!"
"Jeg sa hold skeft!" Han la en arm over munnen på meg, vi kom til en liten gammel hytte ute i skogen.
Jeg så de fant fram noe tau. De dyttet meg in i hytta, og plasserte meg på en stol. Han ene satte seg på fanget mit så jeg ikke kom meg av.
"DANIEL!" De begynte å le.
"DETTE ER IKKE MORSOMT!"
De fortsatte å le.
"DANIEL!"
Det kom en gutt bak meg, og dro armene mine bak på ryggen.
"HELVETE!" Skrek jeg. Tårene begynte og trille nedover skinnet mit, jeg er livredd!
Etter at han hadde bunnet armene mine gikk han av meg, de fant fram mer tau og bann bena mine til stolen jeg satt på.
"Slipp meg løs!"
"Nei hakkelyst."
De andre begynte og le. "Vi må dra nå, men vi kommer tilbake med noe mat om noen timer."
"FAEN!" Skrek jeg etter dem.
Ok Andrea, bare ro deg ned. Daniel kommer snart.