I hate my brother

7. Skolen.....

(Bilde av Daniel)
__________________________
"Jeg er klar."
"Så bra, vi kjører om et minutt." Sa Daniel og så på meg med et smil.
"Ok."
Jeg tok med meg et eple, og tok på meg noen grår sko, det var ganske varmt ute så jeg slang den røde jakken som hørte til uniformen over skulderen.
Uniformen består av en hvit skjorte med en rød dress jakke, et grått skjørt og noen gråe sko. Det var heldigvis ingen kne strømper til uniformen...
"Da drar vi."
(Alle samtalene som foregår på skolen er på engelsk, menmindre det bare er Andrea og Daniel som snakker.) Jeg gikk etter Daniel, og ut til bilen hans. Vi kjørte dit på fem minutter, så hadde vi ti minutter til timen begynte.
Nå måtte vi bare finne rektors kontor.
Det var menge som så rart på oss når vi gikk opp korridoren. Noen jenter sente flørtende blikk til Daniel, og noen gutter blunket til meg.
Vi stoppet utenfor døren til rektor og banket på.
"Kom inn." Hørte vi stemmen til en mann som jeg tipper var runt 50 årene.
Vi gikk stille inn i rommet. Mannen ga tegn til at vi skulle sette oss. Vi satte oss ned på de to stolene som var plassert forran skranken ti rektoren. Rektoren så utrolig hyggelig ut, så jeg fikk en veldig god følelse på denne skolen.
***
Etter at vi hadde snakket med rektor om skolen og alt det der, fikk vi en værsin timeplan og ett skap nummer dom tilhørte oss. Vi fikk faktisk ordne med egene koder, så det ble lettere og huske.
I skapende lå det alt skolebøker og sånt. Jeg hadde skap 323 og Daniel hadde skap 332.
Jeg fant fort fram til skapet, og fant fram bøkene jeg skulle ha til timen. Jeg var alt forsjen, men det var jo fordi vi hadde snakket med rektor i en evighet, så han skulle gi beskjed til læreren.
***
Jeg gikk stille in døren og så meg litt runt. Det kom en dame i kanskje 30 årene og tok meg med in og stilte meg forran tanken så alle kunne se på meg.
"Kan jeg få alles oppmerksom het takk!"
Alle løftet blikket fra bøkene og så opp på meg. Pinliiii.......
"Ja, som dere sikkert skjønner er dette Andrea som jeg har fortalt dere om, Hun kommer fra Norge. Kan ikke du fortelle litt om deg selv?"
"Jo...emmm, Jeg heter Andrea Larsen, jeg er 16 år og kommer som sakt fra Norge. Jeg har flyttet hit med mamma, pappa og storebroren min. I Norge spilte jeg håndball og orientering."
"Så flott! Da kan du sette deg ned ved Cameron der bak." Alle fikk store øyne og gispet når hun sa det.
Jeg så forvirret runt på alle da jeg gikk til plassen som jeg fikk.
"Hei." Sa han da jeg kom bort til plassen. Han smilte et nydelig smil.
"Hei." Sa jeg tilbake og smilte.
Han var kjekk....