I hate my brother

30. Solnedgang

Vi satt oss på pansere og så utåver byen, dette er det man kan kalle et minne for livet.
Matt holt armen sin runt meg, og fortalte vitser.
"Ok. Hær ær en til. Det var en prest som lurte lit på hva barna tengte om kristen dommen. Så en søndag spurte han en gutt som sat på første rad med moren sin i kirken. Han spurte som følger: "Hvis jeg vinner en million i Lotto, og gir alt til de fattige, kommer jeg da til himmelen når jeg dør?" Gutten ristet på hodet. "Hva om jeg ber til Gud vær dag, og aldri bryter en bønn, kommer jeg da til himmelen når jeg dør?" Gutten ristet i på hode. "Hva må jeg gjøre for og komme til himmelen da?" Sa presten.
"Jo jeg er nåkk så sikker på." Sa gutten.
"At du må daue."

Jeg lo sjikkelig, for det er sånne vitser som får meg til å le. Vi fikk plutselig øyekontakt, og alt ble stille. Både jeg og han lente oss mot værandre, leppene våre møttes, og dette kysse virket helt spesielt, det virket som 1000000 sommerfugler fløy rundt i magen min. Han trakk seg sakte tilbake, men vi hadde fortsatt øyekontakt.
"Jeg elsker deg." Sa han dypt og lavt.
Jeg lente meg in til bryste hans.
"Jeg elsker deg jeg og." Sa jeg og så opp på han.
***
Noen ristet i meg, og jeg våknet sakte. Jeg så in i de nydelige blå øynene til Matt.
"Du sovnet." Hvisket han in i øret mit.
"Mærket det." Svarte jeg og prøvde og komme til meg selv i gjen.
"Vil du at jeg skal kjøre deg hjem?Det begyner og bli seint." Spurte han søtt.
"Kan vi ikke bare bli hær i natt da?" Sa jeg og så han in i øynene. "Skolen er jo stengt pågrunn av den dærre oversvømmelser." Sa jeg.
"Greit for meg." Sa han og smilte til meg, han holt fortsatt rundt meg, og vi satt nå og så på den nydelige solnedgangen. Solen forsvant i enden av byen.
"Vil du ringe og si i fra til foreldrene dine, om at du ikke kommer hjem liksom, de blir sikkert beskymret om du ikke kommer hjem, og de ikke vet hvor du er." Sa han og hevet et øyenbryn.
"Jo... Det er nokk lurt." Sa jeg og smilte tilbake. Han ga meg mobilen og jeg ringte og saifra om at jeg ble borte i natt, mamma og pappa har aldri vært sån pinglete kan man si, heller det motsatte. Så de stilte ikke noen spørsmål om hvor jeg var, og kom opp med dumme regler og sånt.
Og ettervært som det ble mørkere kom stjernene opp på himmelen.
Dette er noe av det beste jeg har gjort i hele mit liv!
___________________________
Hva syns du om denne delen???
Husk og vote og kommenter hva du syns💗💗💗