I hate my brother

23. Matt

Og der sto Matt.
"Hei." Sa han med den dype stemmen sin.
"Hei." Sa jeg og smilte tilbake.
"Hva gjør du hær? Ikke det at det er noe galt i at du er her. Men klokken er liksom snart fire om natten og..."
Jeg ble avbrutt av at han kysset meg. Armene mine havnet rundt nakken hans, og armene hans havnet rundt livet mett. Kysset ble til klining og han kom in i rommet. Han klatret over karmen og in i rommet mitt. Han trakk seg langsomt tilbake. Og nå sto vi bare og så på verandre. Nesetippene våre rørte værandre, og vi sto der bare og smilte, dette var overraskende nokk ikke noe klæint i det hele tatt, det var heller en stund som man kan si at burde nytes.
"Jeg må gå jeg, gutta lurer sikkert på hvor jeg er."
"Ok... Men vi snakkes hvel i morgen?"
"Ja.. Det gjør vi. Jeg kan hente deg før skolen, for jeg må snakke med deg."
"Ok, vi sees i morgen da." Sa jeg og smilte til han. Han smilte tilbake.

Jeg satte meg ned på sengen og begynte og tenke.
Cameron sente melding om at vi skulle møtes i parken, jeg kom dit og ingen var der, hele gjengen til Cameron dukket opp. Jeg løp Nash løp etter, han tok meg og jeg sparket han. Han slapp, jeg løp, han tok tak i benet mitt, jeg falt, de tok meg med til et hus. Nash overfalt meg, Matt redda meg.
Vent litt.... Matt redda meg, på en måte.... Og det må ha vært da jeg egentlig falt for han. Men han sa jo at hvis Cameron fant ut at Nash kyssa meg så kom han til å drepe han, men nå har jo Nash inrømmet at han liker meg, og Cameron liker jo også meg, og jeg trodde jeg likte Nash, men jeg tror jeg liker Matt. Og hvis jeg og Matt blir sammen, og både Cameron og Nash har følelser for meg som de sier, så sliter jo Matt da.
Men jeg kan ikke tenke på dette nå. Jeg må såve.
***
"Nash, vørså snil! Ikke gjør det!" Tårene fosset. Han holt en pistol opp mot hodet til Matt og truet med og skyte.
"DU ANER IKKE HVOR SÅRA JEG BLE DA DU GIKK TIL MATT! JEG ELSKER DEG ANDREA! OG DU ANER IKKE HVIR VONT DET ER FOR MEG OG SE DEG MED NOEN ANDRE!" Han ladet pistolen og trykket på avtrekkeren. Jeg så Matt som falt sakte ned mot bakken. Jeg greide ikke si noe, jeg var helt stum. Jeg begynte og sjelve.
Han kom mot meg, Nash kom mot meg! Hva skulle jeg gjøre. Jeg greide ikke å bevege meg, jeg bare sto der helt stille og så på Nash som hadde et drepende blikk mot meg! Var det nå det kom til og skje? Er dette enden på eventyret mit? Er det sån Gud vil at jeg skal dø?! Nash sto nå helt oppi meg, han rettet pistolen mot tiningen min og ladet pistolen. Han trykket på avtrekkeren, men det sjedde ikke noe. Han smilte ont til meg.
"Jeg kan ikke drepe deg." Sa han og fjernet pistolen.
"MEN JEG HAR INGEN PROBLEM MED Å DREPE DEG!" Ropt jeg til han. Jeg tok tak i pistolen og rettet den mot han.
"Du vet du må ha skudd for å kunne drepe meg." Sa han tærgende.
"Jeg vet, sa jeg og tokk fram akkurat det, altså skudd. Han fikk et mer alvorlig blikk og tok tak i armen min, han vridde den bak på ryggen min, jeg glapp pistolen og skuddene. Han dyttet meg ned på bakken så jeg havnet på bakken. Det ran blod fra leppen min og øyenbrynet mitt.
"Ikke så tøff nå, er du hvell?!"
Jeg snudde meg rundt på ryggen så jeg kunne se han. Han kom mot meg og dro meg opp og dyttet meg in til et tre, han slo meg i fjeset flere ganger.
"HVORFOR GJØR DU DETTE HVIS DU ELSKER MEG SOM DU SIER?!"
"FORDI DU FORÅTTE MEG! DU SA AT DU OG JEG KUNNE STARTE PÅ NYTT, OG SÅ HOPPER DU RETT I ARMENE PÅ MATT!" Han slo meg en gangtil, han dyttet meg i gjen ned på bakken, bare at denne gangen så havnet jeg på ryggen, han siktet pistolen mot meg igjen og ladet den, og denne gangen med skudd.
"Adjø." Sa han enkelt før han trykket på avtrekkeren.

Jeg voknet med et sjokk, jeg satt meg opp og sjekket klokken, den var 06:00 så jeg prøvde og sove i gjen.