I hate my brother

20. Hvorfor

(Viljam på bilde)
Og det var Cameron. Jeg trakk meg raskt vekk da jeg mærket det. Lucas lå pa gulvet, han satte seg opp forvirret og så på meg og Cameron.
"Hva er det du driver med?!" Sa jeg og så surt på Cameron. Han så bare surt på meg tilbake, og dær sto vi. Plutselig kom Nash inn.
"Jeg og Nash kyssa." Sa jeg og hevet hode.
"Dere gjorde HVA!"
"Du hørte meg kjekket, og jeg likte det." Sa jeg og gikk bort til døra dær Nash sto. "Og det er ingenting du kan gjøre med det!" Sa jeg før jeg gikk ut av badet og smelte døren etter meg. Det føltes så gott og si det. Og i al hemmelig het, så likte jeg vel egentlig Nash. Og det var vel egentlig ikke meningen at jeg skulle si til Cameron at jeg og Nash kyssa. Men pågrunn av alt det Cameron gjorde mot meg, så måtte jeg bare si det. Og det føltes så bra.
Nash kom ut av badet og stilte seg forran meg. Han begynte og le.
"Hva ler du av?"
"Deg. Ikke deg sån. Men det du gjorde i ste. Det var sykt. Egentlig rart at Cameron ikke slo til deg."
"Han fortjente det. Og i tileg så får det Cameron til å være sur på deg, som gjør livet dit lit skipt også. Altså. Du og fortjener det, for du har trossalt kidnappet meg." Sa jeg og hevet øyenbrynene lit.
"Du har rett. Men du tilgir meg?"
"Ja. Hviss du lar meg dra hjem." Han så skeptisk på meg.
"Værsåsnil. Om du lar meg dra nå så kan jeg forklare dette til Daniel." Shitt. Nå avslørte jeg jo at jeg har snakket med Daniel.
"Vent lit. Har du snakket med Daniel?!"
"Jeg jeg...."
"Du hva?!"
"Jeg ringte Daniel i ste. Og Lucas færska meg, og klikka lit noe jeg tror du å gjør nå. Så slo han meg." Jeg sa det siste veldig lavt.
"Vent. Hvorfor sier du dette til meg, liksom sannheten. Hadde jeg vært deg ville jeg jugd. For du har rett. Jeg klikker fort."
"Og derfor sier jeg det. For om jeg ikke hadde sakt det nå, hadde du funnet ut av det, og da hadde du klikket. Og se på deg nå. Du virker ganske rolig."
Han så meg dypt in i øynene. Han kom lit nærmere, og lente seg mot meg. Han kysset meg let på leppene. Han tok armene  rundt hoften min, og mine falt på plass rundt nakken hans. Ok sån sto vi. Vi sto dær og klinte. Helt til ytter døren ble slengt opp og Daniel kom løpene in.
"HVA FAEN GJØR DU!" Ropte han til meg.
"Danie jeg.." Mer fikk jeg ikke di før han avbrøt meg.
"DET ER FAEN IKKE GREIT AT DU STÅR HÆR OG KLINER MED EN SOM HAR KIDNAPPET DEG! DU ER FAEN MEG DOM!"
"Sårri! OK JEG BEKLAGER, GEG ER DUM, JEG VET DET! Men..."
"Det er nåkk. Vi drar." Han tok tak i armen min og dro meg ut i gangen, jeg tok på meg skoene, og fulgte han ut til bilen. Jeg satte meg frammerst. Og for det meste av turen så jeg ut vinduet.
"Hva er det du egentlig tenker på?" Sa han helt plutselig.
"Jeg vet ikke...." Sa jeg. "Daniel. Jeg er lei for det! Okei, jeg vet jeg burde hørt på deg, og det lover jeg at jeg skal gjøre fra nå av. Ok?"
"Ok." sa han og vente blikket mot meg og sente meg et smil.
"Hvordan fant du meg egentlig?" Spurte jeg.
"Da du ringte meg og sa at du var tadd, og at du ikke viste hvor du var, så sporet jeg telefonendin etter at du la på. Med den appen hær." Sa han og viste meg en den på telefonen hans.
Det ble helt stille en laaaaang stund.

"Nash sa at han likte meg." Sa jeg plutselig
"HAN SA HVA!"
___________________________
Er hjemme nå😊 Så i morgen blir det maraton👍
Husk og vote og komenter hva dere syntes.
Hvem enner Andrea opp med?😉