I hate my brother

8. Cameron

(Bilde av Cameron)
__________________________
"Da kan alle pakke sammen sakene og ta friminutt så snakkes vi i morgen!"
Jeg pakket mattebøkene i vesken.
"Såååå... Hvil du spise lunsj med meg å gutta i dag?" Jeg så sjokkert opp på han. Han spurte faktisk om jeg ville spise lunsj med de.
"Ja, det vil jeg jerne." Sa jeg å smilte til han. Han smilte det nydelige smilet tilbake!
Jeg gikk til skapet for å legge fra meg veska. Jeg skrev in koden og la veska inn. Jeg slang jen skapet.
"Hei."
"Væææ! Cameron. Du skremte meg!"
"Sårri.. Var ikke meningen. Skall vi gå ut?"
"Ja."
Vi gikk ut, og til en park like i nærheten. Vi satte oss ned unner et tre og snakket.
"Hvor er de andre?"
"De hadde tulla i timen, så di måtte sitte inne i friminutte."
"Hm... Er dere sån badas typer eller?"
"Noe sånt ha."
Vi så på verande. Han hadde nydelige blå øyne!
Han lente seg fram mot meg. Han lukket øynene, og jeg jorde det samme. Leppene våre møttes, og det var som om 10000 sommerfugler kom strømmene opp i meg. Dette kan jeg bli vant til.
***
Han trakk seg langsomt tilbake. Han hadde armene rundt livet mitt, og mine var rundt nakken hans.
*shitt!" Han ble plutselig mer alvorlig.
"Hva er det?" Sa jeg skeptisk.
"Timen begynte for 10 minutter siden!"
Jeg fikk store øyne, og ble veldig stressa.
"Hva gjør vi?" Sa han og så forventningsfull på meg.
"Ikke spørr meg!"
***
Vi sto forran døren til klasserommet. Cameron hadde fortalt meg at det var den strengeste læreren på skolen i tillegg, så det gjorde det ikke så mye bedre med tanken på situasjonen vi er i nå.
Jeg åpnet døren forskiktig og gikk in.