I hate my brother

33. !

Simen holt meg fortsatt, jeg så at Simen, Matt og de andre guttene vekslet noen blikk, det ente med at alle stirret på meg. Jeg så spørrende tilbake på de.
Simen tro fram nå fra bak lomma og rettet det mot tinhinningen min! EN PISTOL!
Nå klikker det for meg! Jeg begynte og gråte enda mer, og jeg sjønte at det var åver, Simen har ingen problem med å skyte meg! Men Matt! Dette var ikke den Matt som jeg ble sjent med!
Han har løyet heletiden! Den kvelden han kom til meg, ingenting var ekte!
Simen ladet pistolen, og trykket på avtrekkeren. Alt ble helt rart, jeg følte ikke noe smerte, det var nesten en hærlig følelse.
Alt ble lettere, og det føltes som om jeg fløy, høyere og høyere, og til slutt ble alt helt svart.
***

(Simens synsvinkel)

Alt ble helt stille, alle så på den livløse kroppen som falt mot bakken.
Hun traf bakken med et smell, og det var nå det gikk åpp for meg. Jeg hadde faktisk drept henne.
Jeg begynte straks og angre. Jeg har drept en perskjon! Hvorfor gjorde jeg det! Alt gikk i surt for meg.
Jeg må tenke klart, hva skal jeg gjøre?
Jo jeg må jemme henne.... Ja i skogen.
"Vi hemmer liket i skogen."
Alle skvatt til, vi hadde ikke sakt noe på lenge.
"NÅ!" Brølte jeg.
Jeg fikk Matt til å bære henne, og jeg og de andre gutta skulle finne en bra plass å hjemme henne.
Jeg nærmest løp gjennom skogen for å finne et sted og gjemme henne, de andre så ut til å ha jævli god tid, noe vi ikke har.
"Få opp farta!"
"Simen, hær finner de hun aldri, vi legger hun in i den hulen."
"Gjør det! Kjapt."
   Jeg hørte plutselig noen politi sirener. Lyden ble høyere og høyere. Jeg så plutselig de blå lysene til politiet, og syke bilen kom etter.
"Vi er fædig...."
___________________________
Da var det kapitelet ute, håper dere likte det, håper dere likte det💗💗💗 Husk og vote og kommenter hjærne hva dere syns.
PS: Nærmer seg slutten🙈