(Bilde av Matt)
Nå er jeg færdig!
"Nash vær så snill!" Han kom bare nærmere og nærmere. Han sto nå helt intil meg. Jeg begynte å gråte.
"Hva vil dere med meg?! Bare så du vet det så har ikke broren min sakt noe til noen, om det at du kjørte på Andreas! Det var noen andre!"
"Han har sakt det tildeg."
"Jeg skulle hørt på han." Mumler jeg lavt til meg selv.
"Ja det skulle du." Sa han med et stykt glis om munnen.
Han holt armene mine over hode mitt opp mot veggen, han lente seg enda nærmere og kysset meg lett på munnen, han rakk ikke mer før døren ble slengt opp og Matt kom in.
"HVA FAEN GJØR DU NASH?! Cameron kommer til å drepe deg om han får vite om dette!"
"Så ikke fortel han om det!"
"Vent nå litt... Hvorfor skulle Cameron bry seg om at Nash kysset meg?"
Matt så nesten litt sjokkert ut når jeg sa det.
"Alt det med Cameron var ikke bare skuespill. For Cameron liker deg, veldig." Sa Matt før han tok tak i armen min og dro meg med un av rommet.
"Dette bør ikke skje i gjenn!" Sa Matt før han smalt gjen døren.
"Går det bra med deg?"
"Ja... Det går. Det går fint."
"Så bra."
"Takk."
"For hva?"
"For at du fikk meg bort fra Nash. Jeg vet ikke hva som kunne ha skjedd om du ikke kom, vil helst ikke finne ut av det heller..."
"Ingen årsak. Og om det skulle skje noe sånt i gjen, så må du si det til meg. Du må låve meg!"
"Låver." Vi sto bare å så på værandre.
"Skal vi gå ned til de andre?" Sa han plutselig.
"Ja." Sa jeg og smilte smått tilbake.
___________________________
(Viktig!)
Vil bare si tuuuuusen takk til alle som leser. Og at fra og med lørdag så er jeg bortreist, så vet jeg ikke hvor lenge jeg blir borte... Så det er ikke sikkert det kommer noen deler fra lørdag og ut neste uke. Men når jeg er tilbake, tenkte jeg at jeg kunne ha et slaks marraton. Det vil gå ut på at det kommer mange deler på en dag. Og så må dere huske og vote og komentere hva dere syntes om historien😉 håper dere syns det er bra.
YOU ARE READING
I hate my brother
Romance"FAEN ANDREA!" Jeg løper alt jeg kan ned mot døra. "ANDREA!" Jeg smetter in døra og skal til å låse døra, men jeg rekker det ikke. "Nå ligger du tynt an!" Han tar tak i meg og løfter meg opp åver skulderen hans. Jeg klarer ikke la være å le! OK ok...