Ollivia (one direction fanfiction)

Harry reddet meg

Flyet landet med ett dunk. Jeg tok av setebeltet, og jeg og guttene gikk mot utgangen av flyet. Utenfor var det en liten trapp som førte oss til bakken. Deretter var det en svart bil som vi måtte gå ca 20 meter til. En flyvertinne åpnet flydøren.

Tusenvis av hyl ble hørt fra utsiden av flyet. Jeg holdt meg for ørene. Liam gikk først, så Harry, så Louis og tilslutt Niall. Etter Niall skulle jeg gå. Jentene som stod å hylte, hadde ikke fått øye på meg enda. Di skrek enda høyere når guttene Begynnte å gå ut. Niall hadde gått ut, og nå var det meg.. Jeg tok ett dypt pust og slapp hendene mine ned fra ørene. Jeg tok ett steg ut. Jeg er fullt synelig.

Skrikende ble til en stillhet. Alle så på meg. Jeg var helt forskrekket. Jeg stod bare der, og så rundt.

"Hvem er hun?" Ropte en jente med en plakat av guttene.

"Er det kjæresten din Louis!" Ropte en jente til.

"Hun var drit stygg!" Ropte en annen.

Di forskjellige ropene ble til ett stort rabalder med stygge kommentarer.

Jeg fikk tårer i øynene. Di kjenner meg ikke, men dømmer meg likevel.. Er det sånn det er å være en kjent person? Jeg hadde ingen ide hva jeg skal gjøre. Jeg så raskt rundt meg. Jeg fikk ikke puste. Jeg kjempet for pusten. Niall som hadde sett på alt, kom løpende opp trappen igjen. Han holdt rundt meg. Han lente seg mot øret mitt

"Are You okay?" Spurte han.

Jeg ristet febrilsk på hodet.

Jentene hadde Begynnt å skrike, og fangirle. Flere av dem formet ett hjerte med hendene, Noen filmet, og nesten alle sang på Steal My Girl.

Niall så medfølende på meg. Jeg satt meg ned på bakken og lente meg mot rekkverket på trappen. Han tok ett godt grep rundt meg. Jeg så rart på han. Han løftet meg opp i brudestil og begynnte gå ned trappen.

"Wh.. What are You doing?!" Spurte jeg overrasket, men fortsatt lavt.

Jeg kan ikke bruke for mye pust på snakking.

"Just relax..." Sa han og smilte ned til meg.

Jeg smilte tilbake og lente hodet mitt mot brystet hans. Jeg gjemte fjeset mitt i tskjorten hans. Jeg kunne høre kameraer ta bilder. Noen spurte spørsmål. Det hele var egentlig bare ett stort rabalder. Jeg skjønner ikke hvordan guttene klarer dette til vanlig?

Plutselig kjente jeg en stor smerte slå seg gjennom overkroppen min. Akkurat som om noen sparker deg veldig hardt. Øynene mine sperrer seg opp, og jeg får ikke pustet inn lenger. Jeg kjemper og kjemper inni meg. Jeg får ikke til å puste. Niall ser beskymret og redd ned på meg.

"Ollivia!? Whats happening?!" Ropte han.

Jeg var livredd. Jeg så opp på han.

"BOYS!" Ropte han redd for hva som skulle skje videre.

Di kom løpende bort. Alle så forskrekket på meg.

"You have to stand, ok?" Sa Harry raskt.

"Wha?! She cant breathe, and you are telling her to stand!?" Ropte Louis.

"Yes! Ollivia, You have to stand!" Sa Harry.

Jeg nikket, og ga Niall ett tegn på att han skulle slippe meg ned. Niall gjorde det forsiktig. Jeg så håpfullt på Harry. Jeg Begynnte å bli svimmel.

"Hold both hands over your head!" Ropte Harry.

Jeg gjorde som han sa.

Pusten kom inn, og jeg fikk puste skikkelig.

Jeg slang meg om Harry's hals. Jeg klemte han hardt. Han klemte tilbake.

"Thanks Harry..," hvisket jeg. Jeg kunne kjenne att han smilte.

Jeg kunne også kjenne Niall og Louis sine sjalue øyne stikke meg i nakken..