Ollivia (one direction fanfiction)

Hjelp

Vi løp gjennom gatene. Gruppen med jenter bak oss blir bare større og større for hver gang jeg ser bak.

Harry var litt foran meg.

"Inn her!" Ropte han og Løp inn i en gate.

Jeg så bak meg en gang til. Nå var di bare noen få meter bak meg.

Rett før jeg skulle snu meg i retningen som Harry løp, dro noen meg i håret.

Jeg sluttet automatisk og løpe og tok hendene opp til håret. Jeg skrek av smerte. Etter på kom det flere, og dro av biter av klærne mine.

Når alle var ferdig med meg, løp di rett over meg for å nå Harry.

Jeg fikk ett par spark i magen, men det var ikke noe alvorlig.

Plutselig kjente jeg en stor smerte i ribbena.

Det var en jente son hadde tråkket rett oppå meg.

Like etterpå kom det en jente og trakket på leggen min. Jeg er helt sikker på att jeg hørte ett knekk i det samme øyeblikket.

En jente rundt 16 års alderen kom bort til meg. Hun lente seg ned, før hun tok knyttneven og smelte til meg.

"Her har du for å være sammen med Harry!" Sa hun slemt.

"Vi er ikke samme.." Jeg fikk enda ett slag i fjeset.

Flere og flere fangirls hang seg på, og jeg er helt forsvarsløs..

En bil stoppet opp foran oss.

NIALL POV

Jeg kjørte rundt i byen for å finne Harry. Jeg må ta en prat med han om alt som har skjedd med Olivia og vennskapet vårt.

Jeg sukket og så ut vinduet. Det var en haug med jenter som sparket og slo en som lå på bakken.

Herregud.. Hvordan mennesker oppfører seg disse dager...

"Vakter" sa jeg og gikk ut døren sammen med tre vakter.

Jentene Begynnte og skrike og fangirle helt når di fikk øye på meg.

Jeg fikk meg forbi dem, og så ned på jenten på bakken.

"Olivia!" Ropte jeg, og lente meg ned.

Jeg fikk ingen reaksjon. Øyene hennes var lukket.

Panikken begynte å spre seg.

"OLIVIA!!" Ropte jeg og begynte å riste litt i henne.

Først var det ingen reaksjon, men plutselig Begynte hun og hoste.

"Takk Gud!" Sa jeg og holdt på og løfte henne opp.

Hun lente seg raskt over på siden, og hostet opp blod.

"Det gjør vondt..." Sa hun stille.

"Jeg skjønner..." Sa jeg medfølende.

Jeg kunne se att slik hun har blitt banket opp, har hun kanskje ikke så lenge igjen..

"Jeg kommer til å løfte deg opp okay?" Sa jeg forsiktig.

Hun nikket.

Jeg tok henne under kneene og på ryggen (brudestil).

Jeg løftet henne forsiktig opp. Hun skrek av smerte.

"Jeg er så lei meg for att dette skjedde med deg..." Sa jeg mad tårer som rant nedover kinnene mine.