Prolog

403 29 13
                                    

En lett bris feide forbi, tok tak i Veas brune hår og kastet det fra side til side. Hun trakk hånda si igjennom det og festet det lett med en strikk. Det blåste kraftig i dag.
Veas blikk var festet på den mystiske Eikerot-skogen. Skogen hadde stått uberørt i mange år, og Veas familie hadde vokst opp i et lite hus, som lignet en hytte, i utkanten. Aldri hadde noen gått inn der, etter det som skjedde med Bianca.
Bianca var tanta til oldemoren til Vea, og når hun var fylt sytten gikk hun seg en nysgjerrig tur inn i skogen og ble aldri sett igjen. Siden da hadde det blitt lagt et gjerde rundt Eikerot-skogen sånn at ingen flere skulle kunne gå inn.
Vea gikk rolig bort, i de hvite skoene sine, til gjerdet. Et gammelt skilt hang på skrå på gjerdet. Det hadde stått "Advarsel forbudt" der en gang, men nå var malingen flasset av og skriften var nesten uleselig.
En sterkere vind blåste igjennom Veas luftige hvite kjole, og i det øyeblikket følte hun at hun var fri til å fly av sted, og så brøt morens stemme inn.
"Vea det er lunsj, kom å spis" ropte hun, og vinket henne inn med hånda.
Vea kastet et siste lengselsfullt blikk mot skogen, det er noe der inne, det er jeg sikker på, tenkte hun før hun spurtet opp den lille bakken til det lille huset.
-----------------------------------------------------------------------------------------
Tusen takk for at dere har lest denne, håper dere likte prologen😄lik og kommenter gjerne😚😚takk igjen.
Neste del kommer snart🍂

Skjebne valgetWhere stories live. Discover now