Vea lyttet igjen, men stemmen hun hadde hørt, var borte. Hun tokk bena fatt og løp opp til huset. "Mamma!" skrek hun da hun kom inn. "Ja, hva er det" sa moren og kom farende ut av kjøkkenet med et skremt utrykk i ansiktet. "Jeg".. begynte Vea, men stoppet plutselig opp. Hva om jeg bare innbilte meg det? Vea kikket opp på moren. "Ja?" sa moren,"hva ville du si?". Vea nølte litt. "Nei, det var ingenting" sa hun tilslutt.
Hun sukket og gikk ut døra. Hun småspurtet ned bakken og stilte seg ved gjerdet. Eikerot-skogen raget høyt mot himmelen, innenfor gjerdet. Lurer på hva som skjedde med Bianca? tenkte Vea. Gikk hun seg vil og sultet i hjel? Hadde hun kanskje møtt på et dyr? tankene fikk henne til å grøsse, men likevel følte hun en trang til å gå inn i skogen. Det var som om noe der inne ville trekke henne inn i skogen.
"Nei", sa Vea til seg selv, "jeg går ikke inn der". Men hva kan skje egentlig, tenkte hun nysgjerrig. Kanskje jeg bare kan ta en liten kikk. Vea løftet et ben opp på gjerdet og hoppet ned på andre siden. Hun tokk noen skritt og var innenfor de store, høye trærne til Eikerot-skogen. Vea begynte å svette og ble nervøs. Skogen så, så mye større ut nå som hun sto rett under den. Hun tok et par skritt til, og begynte å gå. Hvor lengre hun gikk, hvor mer følte hun skogen kalle. Plutselig snublet hun så lang hun var i noe som lå på bakken. "Au", utbrøt Hun. "Hva var det jeg snublet..", begynte Vea, men hun fikk ikke sagt mer før hun gispet og la hendene foran munnen. "Herregud" sa hun med skjelvende stemme, kroppen hennes ristet og hun grøsset. Foran Vea lå en jente urølig i gresset. Jenta hadde kort, rødt hår som lå sprett utover. Huden og klærne var rispet opp av små, lyserøde kutt og den slappe kroppen hennes lå i en stor dam med mørkerødt blod. Jentas øyne var blanke og stirret utrykksløst innover skogen, men det var ikke det som skremte Vea.
Jenta som lå foran henne var alven fra drømmen. Vea hadde sanndrømt om hennes død, og nå lå alven foran henne. Det måtte bety at hun var blitt drept av skyggevesenet på ekte!
---------------------------------------------------------------------------------------
Endelig er 4. kapittel skrevet. Hva syntes dere. Beklager for at det tokk så lang tid før jeg la det ut, men jeg har vært litt travel i det siste.😅Så jeg er utrolig glad for at dere fortsatt leser historien min.😚😚Håper dere likte dette kapittelet. For de som må vite det, kommer det romanse etter hvert i de neste kapittlene. Vær så snill, fortsett å les.😊😊tusen takk💕💕💕
YOU ARE READING
Skjebne valget
FantasyDenne historien handler om en jente kalt Vea. Hennes liv er som en vanlig tenårings liv, helt til unaturlige ting begynner å skje. Vea føler at noe i skogen kaller på henne, og at et eller annet der inne sakte våkner til liv. Hun oppdager raskt at i...
