Skjebne valget

Kapittel 13 "Valget"

Magen til Vea rumlet der hun lå på det mosekledde gulvet. Det var blitt mørkt ute, men Vea klarte ikke sove. Både pga hva dronningen hadde sagt, og på grunn av hun ikke ville sanndrømme igjen. Vea var helt desperat etter å komme seg vekk. Men hun ville ikke dra som en alv. Hva kommer mamma til å si da?! tenkte hun. Å bli en alv er jo faktisk en mulighet, da kan jeg rømme, uten at noen ser meg. Alle her tror jeg er en morder, selvom de virker litt hyggelige tenkte hun, men ble sur på seg selv når hun sa det. Er du helt tulling!! De kidnappet deg, og du syntes de er hyggelige. Samtidig følte hun medfølese over alvene som hadde mistet Rødfot, Furu og Roseblad. Øyelokkene hennes ble tunge og tilslutt falt hun i dyp søvn. Når Vea våknet skinte det en varm solstråle på henne. "Det er morgen!" utbrøt hun. "Jeg har ikke sanndrømt!" Vea følte en lettelse skylde gjennom kroppen, før hun kom på tilbudet til dronningen. I dag skulle hun svare! Vea reiste seg trøtt. Det var tidlig og hun kunne kjenne at øyelokkene var tunge. Vea visste hva hun var nødt til å gjøre. Ca. en halvtime etter hun hadde våknet kom Marion inn til henne. "Bli med meg" sa hun kjølig. Blikket hun festet på Vea sa klart og tydlig at hun visste om valget dronningen hadde gitt henne. Hun var tydlig ikke fornøyd, og det var ikke Vea heller. Når de kom ut på plassen sto det alver overalt. Vea kunne se over 20 alver. Hun ble med et nervøs, og ønsket bare og gå tilbake til det fuktige buret. På toppen av platået sto dronningen i en lang lavendel-lilla kjole, med sølv smykker og armebånd. Hun var vakrere enn sist Vea så henne. "Alle alver!" ropte hun utover forsamlingen. "For noen dager siden kom denne menneske jenta med gruppe Alfa og Beta til skogen vår. Hun ble beskyld for å ha drept lederen for gruppe Alfa, Rødfot" dronningen tok en liten pause, for å la forsamlingen ta til seg ordene. "Jeg fikk nylig vite at hun ikke var ansvarlig for Rødfots død, men at hun har sanndrømt om den. På grunn av dette ga jeg henne et valg". Nysgjerrig mumling steg opp fra forsamlingen. "Hun kunne få sin frihet ved å bli en av oss, eller forbli et menneske i evig fangenskap" sa dronningen. Sinte stemmer brøt ut fra forsamlingen. "En av oss, Lavendelgren!" skrek Lyng. Før han fikk sagt noe mer avbrøt dronningen han. "Lyng! Nå holder du munn!" sa hun irritert og ga han et stygt blikk. Lyng bøyde sint og skamfull hodet. "Hun kan være til nytte for oss! Dette gjør jeg for deres beste!" sa hun før hun roet seg litt. Lavendelgren vendte blikket mot Vea. "Hva velger du?" spørte hun. Vea snudde seg mot forsamlingen. Hva skal jeg si?! Jeg vil ikke bli en alv, jeg vil forbli et menneske å dra hjem! Men Vea visste hun ikke hadde noe valg. Det var bare en mulig for å komme seg vekk. "Jeg" stemmen hennes var ustø, "jeg velger....
----------------------------------------------------------------------------
Hva tror dere skjer?? Nesten ferdig med boka nå, må bare legge den ut😜Når jeg har skrevet 30 kapittler begynner jeg på neste, vær så snill å les den, det betyr så mye💕💕😚😚