Skjebne valget

Kapittel 11 "Nye dødsfall"

En alv går forbi buret hvor Vea sitter fanget. "Vent" roper hun mot han. "Kan jeg få snakke med dronningen?" Spør hun pent. "Nei, hun forbereder Rødfots seremoni, for å ta farvel" sa han litt spydig mot henne, "men jeg kan sende inn en vakt". Så gikk han, og to minutter etter sto det en annen alv foran buret. Han hadde kastanje brunt hår, var passe høy og hadde på seg rustning på ben og armer, men på resten av kroppen hadde han på seg en lær skjorte og bukse. Sikkert så det skulle være lett å løpe i. Alven slo av kraftfeltet, gikk inn og en annen alv på utsiden slo det på igjen. Når han kom nærmere kunne hun se at alven som sto foran henne, var den hun hadde snakket med når hun hadde blitt tatt med inn til alveleiren. "Hva er det?" begynte han med en lett, mild stemme. Vea ble litt nervøs og lurte på hvordan hun skulle forklare det. "Eh.."prøvde hun seg. "Jeg har hatt en drøm" med en gang hun sa det følte hun seg dum. "En drøm, var det derfor du ville snakke med dronningen?" sa han med en litt spydig tone, men den forsvant raskt. Han skulle til å gå, men Vea grep hånda hans. "Ikke gå!" Alven røsket til seg hånda, og Vea ble skamfull. "Jeg sanndrømmer" sa hun plutselig uten å tenke. "Sanndrømmer? Det er det bare dronningen som kan" han virket ikke særlig overbevist. "Nei, det er sant, jeg sandrømte om Rødfots død". "Hvorfor skulle jeg tro på deg?" spørte han surt, men tonen i stemmen fortalte at han var litt nysgjerrig. "Jeg vet ikke, men jeg har hatt enda en drøm og.." hun tok en pause. "I drømmen døde to alver kalt Roseblad og Furu". Alven som hadde sett surt på henne, kikket nå på henne med mistenksomme øyne. "Hvordan vet du om de? Ingen alver har fortalt deg navnene deres". Vea så han inn i øynene, "fordi jeg har sanndrømt om de". Eike" hørte de plutselig fra utsiden, "noe har skjedd, du må komme nå!" Kraftfeltet ble slått av og Eike gikk ut. "Hva er det Marion?" Spørte han, fra utsiden. "Patrulje Omega kom nettopp inn i leiren....Furu og Roseblad er døde" sa Marion, og jeg kunne se en tåre renne nedover kinnet hennes. Eike så først på Marion, før han ga Vea et raskt blikk. Fjeset hans var likblekt og øynene store. Vea følte seg kald og tanken på at drømmen hadde skjedd nesten rett etter hun hadde drømt den, var skremmende. Hva skjer nå som Eike vet at jeg sanndrømmer, og har fått bevis på at det er sant?
----------------------------------------------------------------------------
Snart har jeg 2k!!😚😚😚jeg er sååå takknemlig💕💕dere er så snille som leser og, eller voter for historien min👍likte dere kapittelet eller har dere noen tips, skriv gjerne i kommentarfeltet. Jeg blir skikkelig glad for tips.😜😜