Skjebne valget

Kapittel 9 "Straff"

Lønnetre kikket utover folkemengden. "Dette menneske er ansvarlig for Rødfots død!" ropte han og pekte på Vea. Uten å tenke skrek Vea, "Nei, det var ikke jeg!". Alver rundt omkring skrek og ropte aggressivt mot henne. "Stillhet!" ba dronningen. "Lønnetre, så du at denne menneske jenta drepte Rødfot" sa dronningen så behersket hun kunne, men Vea kunne se et glimt sorgen og sinnet over tapet av Rødfot. Lønnetre bøyde hodet sitt litt, "nei, min dronning, men.." begynte han, men dronningen avbrøt han. "Hvis du ikke så hun drepe Rødfot, kan vi ikke dømme henne skyldig" sa dronningen behersket men frustrert. Sinte stemmer ropte ut i frustrasjon. "Vi følger våre lover!" ropte dronningen ut til alvene. "Lovene våre binder oss sammen, og i følge dem er dette menneske ikke skyldig inntil det motsatte er bevist". Alver rundt ropte fortsatt i, men stemmene døde sakte men sikkert ut. Plutselig hørtes en stemme over de andre. "Så hva skal vi gjøre, bare la henne gå!" freste den sarkastisk mot dronningen. Det var Lyng. Dronningen snudde seg mot Lyng, ga han et strengt men forståelsesfullt blikk, før hun snudde seg mot folkemengden igjen. "Denne jenta skal være vår fange til vi kan bevise hennes skyld eller uskyld". "Og hvis, jeg mener når", rettet han, "vi kan bevise at hun er skyldig, skal jeg personlig drepe henne!" Lyngs ord ga Vea grøssninger. Dronningen ga lyng et enda et strengt blikk om p holde munn. Lønnetre ga ordre om å kaste henne i fangehullet, og motvillig følgte hun etter.
Fangehullet var lite og laget av tre, og det hadde dør laget av et slags gjennomsiktig kraftfelt. Det lå mot plåtået og sentrum, så Vea kunne se alt som foregikk. Alven som hadde vært bak henne med spydet dyttet hun inn og slo på kraftfeltet. "Vent!" skrek Vea. Hun var livredd og frustrert over at de hadde anklaget henne for mordet. "Det var ikke jeg" sa hun til seg selv, før hun sank ned på gulvet. Vea la hodet i hendene, og begynte å gråte. Jeg kommer aldri til å se mamma igjen eller begynne på skolen. Aldri krølle meg sammen på sofaen eller sove i den myke sengen min. Jeg kommer til å råtne her!
----------------------------------------------------------------------------
Hva syntes dere? Begynner det å bli spennende? Gleder meg til å skrive om karakterene til vinnerne. Skriv gjerne kommentarer det gjør meg så glad😆😆. Takk for alle som leser historien min😄😄 det er dere som gjør at jeg vil skrive. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke alle som leser historien min😚😚dere aner ikke hvor gøy det er for meg å vite at andre setter pris på den💕💕💕😆😆😆