Skjebne valget

Kapittel 12 "Avtalen"

Eike hadde gått for å snakke med dronningen, og noen minutter etter hadde Marion kommet og hentet Vea. "Kom" sa hun. Vea reiste seg fra mose- underlaget og følgte etter Marion ut av buret og inn en stor tre dør. Synet innenfor var sjokkerende. Veggene var laget av tjukkere eik enn buret og nedover veggene var det hvite, broderte gardiner. Det var høyt under taket og fra store vinduer lyste gule, varme stråler. Lilla, små krystaller hang nedover veggene. Vea hadde aldri sett noe så vakkert før. Marion førte henne igjennom flere ganger og tre dører, før hun tilslutt sto i et stort rom. Rommet hadde fire vinduer, med de samme gardinene, og midt i rommet satt dronningen på en vakker trone av skinn, et hvitt teppe og blå krystaller. Eike sto ved siden av henne og på andre siden sto det en annen alv. Han hadde store muskler og mørk, brun hud. Håret var rufsete. Eike og dronningen hadde en slags samtale, og dronningen nikket bekreftende iblant. Da de fikk øye på Vea, sperret dronningen opp øynene og kom gående fra Eike. "Takk Marion" sa hun og vinket Marion ut. "Du å Barke". Begge adlød og så var det bare hun, dronningen og Eike igjen i rommet. "Eike har fortalt meg om drømmene dine" sa hun rolig. Vea sto stille som en stokk og visste ikke hva hun skulle si. Dronningen fortsatte, "jeg har ikke drømt en sanndrøm på lenge, så jeg vil gjerne vite hva i drømmene dine som drepte Rødfot, Furu og Roseblad". Hun fikk tårer i øynene da hun nevnte de døde alvene.
"Jeg.." nølte Vea, men stoppet plutselig opp. "Hvis jeg forteller deg det, må du la meg gå" sa hun selvsikkert. Dronningen vurderte det et øyeblikk, før hun sa: "avtale". Vea kikket på dronningen. "Det var et skyggevesen". Dronningen fnøys. "Det er ikke mulig!" freste hun plutselig, "skyggevesener finnes ikke lenger" sa hun bestemt. "Vi har ikke noe å snakke om allikevel, før henne bort" sa dronningen. Eike tok tak i armene hennes. "Vent" skrek Vea, "du lovte at du skulle sette meg fri!" Desperat prøvde hun å vri seg løs fra grepet hans. "I stedet skal jeg gi deg et valg" sa dronningen rolig, "du kan enten bli i fangehullet som et menneske...". "Eller hva?" spørte hun håpefullt. "Eller, du kan bli en av oss og få din frihet til å gå hvor du vil i skogen og riket". "En av dere!" skrek Vea, "å bli en alv! det var ikke avtalen!!" Dronningen kikket rolig på Vea. "At du sanndrømmer er ikke normalt for et menneske, i hverfall ikke så detaljerte sanndrømmer. Du kan være nøkkelen for framtiden til alvene mine" sa hun. "Du får en dag til å tenke på det". Dronningen gjøre en bevegelse med hånda og Eike førte henne ut. "Nei!!" skrek Vea. Hun hadde gledet seg til å se moren sin igjen, og nå var det håpløst!! Den tunge døren til dronnigsalen ble lukket igjen.
--------------------------------------------------------------------------------
Tror dette er mitt lengste kapittel hittil👏👏😆. Hva syntes dere? Og hva tror dere Vea velger?💕💕håper dere likte dette kapittelet😜. Var det spennende eller kjedelig😊✌️? Er på utkikk etter en bok å lese, hvis dere vil jeg skal lese deres bare spør😚.