Vea så på alven ved siden av henne. Kanskje hvis jeg forklarer til han at jeg er et menneske, så vil de la meg gå. "Jeg er faktisk ikke fra en annen alverase..begynte hun forsiktig, men lengre kom hun ikke før rekken av alver bråstoppet. Vea krasjet inn i alven foran henne. Alven snudde seg et øyeblikk, ga henne et stygt blikk før hun kastet på det lyse, gule håret, og snudde seg tilbake. Vea kikket framover for å se hvorfor alvene hadde stoppet. Foran dem var det en ganske så stor dør. Den var laget av tre, og mose grodde oppover den. Hun kunne så vidt skimte metall håndtaket igjennom rusten.
Alven forrest dukket med en slags flaske med en lilla veske. Dette er kanskje sjansen til å rømme jeg har ventet på tenkte Vea. men alven bak henne må ha skjønt hva hun tenkte, for han presset spydspissen lengre mot henne, så den stakk henne i ryggen. Sjansen for å komme seg unna var borte.
Alverekken begynte å bevege seg igjen, og Vea måtte følge etter. Da alvene kom innenfor, gispet Vea og holdt på å besvime. Hun måtte klype seg flere ganger for å forsikre seg om at synet det var ekte. Innenfor døra var det en stor åpen plass hvor det grodde trær, planter, blomster og masse mose. Plantene var akkurat lave nok til at man kunne se over dem. Plassen var som et stort rom hvor veggene var av tre, ikke planker, men rent tre. Vea kunne ikke engang se enden.
De store trærne raget høyt mot himmelen, men himmelen var skjult under de store bladkronene, så alt Vea kunne se var et frodig, grønt tak. Trærne som vokste der var tjukke og hadde små hull skåret ut i seg, nesten som vinduer, som lyste gult. Noen av trærne hadde høye balkonger og noen hadde tunneler som gikk fra et tre til en annet. Det var skikkelig vakkert. Alverekken bevegde seg rett fram og gikk forbi store trær med nysgjerrige alver som sto og kikket fra ned balkongene. Tilslutt stoppet alverekken foran et stort tre. Vea la merke til at dette treet var annerledes enn de andre.Det kunne se ut som grenene var koblet sammen med andre trær. Treet var skåret ut flere steder og lignet et slott der det raget mot himmelen med et platå nederst foran røttene. Alven forrest ropte ut igjennom et stort horn som buktet seg på platået og stemmen hans hørtes utover alle alvene.
"Samling!" ropte alven, og alvene samlet seg under platået, på balkonger og i vinduene.
"Vi har en nyhet!" ropte han høyere og blikket hans var nå festet på Vea.
-------------------------------------------------------------------------------
En av mine lengste deler hittil😄👏👏. Likte dere kapittelet? Kommenter gjerne, det gjør meg kjempe glad for tips.💕💕tusen takk for alle voter og kommentarer😆 på de andre kapittlene. Det at dere leser historien min gjør meg så glad.😆😆. Karakterene vinnerne, fra konkurransen, har beskrevet kommer til å bli indrodusert i de neste kapitlene.😉 tusen takk alle lesere, dere er best!!💗💗💋💋
YOU ARE READING
Skjebne valget
FantasyDenne historien handler om en jente kalt Vea. Hennes liv er som en vanlig tenårings liv, helt til unaturlige ting begynner å skje. Vea føler at noe i skogen kaller på henne, og at et eller annet der inne sakte våkner til liv. Hun oppdager raskt at i...
