Krigere trasket rundt i løvet på patrulje. Det var helt stille i gruppen bortsett fra to alver, ca 12-13 år, som hvisket lett til hverandre. "Hysj" sa lederen av patruljen og la en finger på leppene. "Må jeg minne dere på at dere kun er med for å lære hvordan å gå på patrulje, dere blir aldri krigere hvis dere skal stå å skravle hele dagen!" De to alvene bøyde skamfullt hodet. Alvene trasket videre. Plutselig hørte de en lyd blant de mange trærne. Lederen ba alvene stå stille. Hun gikk selv lengre bort. Alvene holdt pusten å ventet. Tre minutter gikk og så plutselig hørte de et skrik fylle luften. Alvene tok bena fatt og løp lydløst mellom trærne. De gispet over synet som møtte dem. Lederen lå urølig på bakken. Akkurat som Rødfot var klærne revet opp av små lyserøde kutt. En høy alv gikk bort til henne og kjente etter på pulsen hennes. Et sorgfullt utrykk fylte ansiktet hans. Alvene bøyde hodet i sorg over den døde lederen. Plutselig for noe svart forbi dem, det kunne se ut som en skygge. Den surret seg rundt den minste alven den kunne finne. Alven skrek små skrik, imens vesenet rispet opp huden hennes. Den høye alven løp bort til henne. "Hjelp meg!" skrek den unge alven desperat i frykt og smerte. "Furu, Høstløv!" skrek hun. Høstløv kastet seg mot henne, men skyggevesenet bare vendte kniven mot han og skar et dyp kutt i skulderen. Høstløv falt snublende bakover. "Stripe" skrek Furu redd mot henne. Akkurat da skyggevesenet skulle sette inn dødstøtet, kastet Furu seg imellom dem. Enda et skrik fylte lufta. Så ble alt stille og skyggevesenet var borte. Furus livløse kropp lå over Stripe. Hun dyttet han av seg, og bøyde seg over han. "Furu, nei!" Hulket Stripe. Store tårer rant nedover kinnet hennes. Du skulle ikke ha gjort det, alt er min feil". "Nei Stripe, han gjorde det fordi han var glad i deg, du var som en søster for han" Høstløv bøyde seg ned på kne foran Furu og lukket øynene hans. "Furus sjel vil leve vidre i deg, Stripe," Høstløv sukket, "la oss ta med han tilbake til leiren". Lupin og Sanne, dere tar med Roseblad, Konval du hjelper dem". Alvene løftet opp Furu og Roseblad og småspurtet innover mot leiren. De kikket flere ganger tilbake.
Vea våknet med et rykk. Det hadde vært en drøm. Hun kikket ut igjennom kraftfeltet. Kanskje hun hadde sanndrømt igjen? Da måtte hun advare alvene om faren som ventet dem, kanskje de da ville la henne gå?
----------------------------------------------------------------------------
Nå har to av vinner karakterene blitt indrodusert, snart kommer de andre. Jeg gleder meg😆😆. Lik og kommenter gjerne👏👏💕💕håper å få 2k lesere😚😚kan ta noen dager før jeg legger ut neste kapittel, skal så mye de neste dagene, men slapp av jeg slutter ikke,😉ikke stopp å les plis😥
DU LIEST GERADE
Skjebne valget
FantasyDenne historien handler om en jente kalt Vea. Hennes liv er som en vanlig tenårings liv, helt til unaturlige ting begynner å skje. Vea føler at noe i skogen kaller på henne, og at et eller annet der inne sakte våkner til liv. Hun oppdager raskt at i...
