Jeg gikk tilbake til barnehjemmet, og gjemte bamsen under enga enn så lenge.
----------------Jeg våknet av Samantha, og gjorde det vanlige. (Altså kledde på meg, stelte meg, spiste og fikk oppgavene mine.) Samantha så på meg fra topp til tå. "Hva er det du har på deg?! Det kommer en ny i dag! Gå å skift!" "OK!....", sa jeg bare og løp opp og skiftet, (Bildet) før jeg løp ned igjen og stilte meg på rekka med rak rygg. Rett etterpå åpnet dørene seg, og inn kom en gutt med blå øyne og brunt hår. Han smilte et helt perfekt smil med hvite tenner. Vent. Hva er det jeg tenker?! Jeg kjenner han jo ikke! Skjerp deg Mie! Skjerp deg! Plutselig hadde alle startet med sitt igjen, og gutten stod rett foran meg. Shit! Lurer på om han har stått her lenge?... "Ehh.... Hei!..." Sa jeg og prøvde å smile, me jeg feila litt.... "Hei!" Var det eneste han sa. Enkelt å greit. "J-jeg er m-Mie!" Stotret jeg og strakte fram hånda for å hilse. "Vet aldri hvor den hånda har vert!" Sa han skikkelig skummel sånn helt plutselig! "Hvis du skal være så frekk så!.." Sa jeg og snudde på hælen. Me jeg kom ikke så langt før en sterk hånd tok rundt håndleddet mitt. Jeg stivnet til. "Vent! Samantha sa du skulle vise meg rundt!..." Sa han og kom med et lurt glis om munnen. Jeg så spørrende på ham men sa uansett, "javel! Kom da!...". Jeg begynte å gå, og han fulgte etter. Jeg viste han alle rommene, og til slutt guttenes rom. "Og her skal du sove!..." Avsluttet jeg og viste han sengen hans. "Takk" sa han med et kaldt blikk. Jeg fortet meg å gå ut, så kunne han pakke ut i fred!
****3 uker senere****
Jeg Jar hengt litt med Thomas i det siste. Vi er ikke akkurat venner, men verken jeg eller han har noen venner her, så.... Noen fingre tok for øynene mine men seg satt og spiste. "Guess who!" Sa en stemme bak meg. "Hmmm..... Det er sikkert ikke Thomas!..." Sa jeg med sarkasme i stemmen. Fingrene forsvant, og foran meg var The One And Only: (trommevirvel) Thomas! "Jeg vil vise deg noe! Sa han og dro meg med til stuen hvor det ikke var noen. "Hva?" Sa jeg irritert, siden jeg var sulten og ville spise middagen. "Jeg vet du liker meg!" Sa han og smilte.... Hva skal man si?... Nesten stolt?... "Hvordan det?" Spurte jeg. Han bare stirra på meg. "Hvis du ikke ska si noe mer, går jeg!" Sa jeg og snudde. Han tok tak i håndleddet mitt, og dro meg tett inntil ham. Jeg kjente varmen blusse opp i kinnene mine, pg akkurat der og da, kan jeg sverge på at jeg er rødere enn en tomat! Han lente seg sakte frem, og kysset meg. "Jeg liker deg også!" Hvisket han. Jeg smilte og kysset han en gang til, før jeg snudde meg og gikk for å spise.
----------------
Ojojoj! Snart blir det litt drama! Lover! Love you peepz!❤️ + er glad for å være tilbake!😋~Carmen!💕
YOU ARE READING
The badboy
RomanceMie har nettop fylt 17 år, og tror at ingen elsker henne. Foreldrene døde da hun var liten, så derfor kom hun på barnehjem. Hun har ingen igjen fra familien, og føler seg alene og forlatt. Nå var ansiktene våre kun noen meter fra hverandre. Han len...