Will POV:
Jeg løper ned til enden av trappen hvor Mie ligger. "Cayden!", roper jeg og en tåre trikker ned kinnet mitt. Ikke henne også!
*flashback 3 år*
Jeg og Sandra sitter i bile på vei til butikken, når en bil krasjer i fronten på bilen. Det kommer masse glasskår, men jeg blir ikke truffet så mye. Jeg ser på Sandra og får sjokk. Hun er død. Jeg ringer ambulansen, men det er for sent.
*tilbake til nåtid*
Cayden kommer løpende bort mens jeg sitter ved siden av Mie og gråter. Hele meg rister, og jeg klarer ikke kontrollere det. Jeg ser bort på Cayden som også gråter. Bare mer enn meg. Jeg skjønner ham godt. Det er jo søsteren hans, og eneste han har igjen... Ingenting blir sagt. Alt er stille. Jeg tar opp mobilen og taster inn 113. "Hva gjør du?", spør Cayden gråtkvalt. Jeg har aldri sett ham være så trist. "Ringer ambulanse", svare jeg kjapt før jeg trykker ring. Det ringer noen ganger før noen tar den. "Ambulansen!", sier en dame. "Jeg har ei jente som er død! Hun falt ned trappen, og blør fra hodet blant annet!", sier jeg stressa. "Ta det rolig! Vi kommer! Hvor er dere?", spør hun rolig. Jeg gir henne adressen og hun sier de er på vei. 10 min senere hører vi uling og ser blåe lys. Folk fra ambulansen stormer inn, og løfter opp Mie. En dame kommer bort til oss. "Kom. Jeg skal være med dere", sier hun rolig. Vi setter oss inn bak i bilen, og i mens de kjører, har Mie masse maskiner og sånt rundt seg for å sjekke at hun er i live. Jeg tar opp mobilen, og sender melding til Thomas.
-møt oss ved sykehuset om 10 Mie er skadet
Skrev jeg. Og fikk fort svar.
-hva skjedde? Og hvordan fikk du nr mitt? Glem det! Det er ikke viktig! Kommer!
Stod det. Jeg sendte melding for jeg vet han fortsatt elsker henne, og jeg synes han burde få se henne en siste gang.________________
Thomas er tilbake! Men overlever hun?! Hvem vet... Jeg!😏 skal prøve å oppdatere oftere! Flere som er syk?...~Carmen!💕
YOU ARE READING
The badboy
RomanceMie har nettop fylt 17 år, og tror at ingen elsker henne. Foreldrene døde da hun var liten, så derfor kom hun på barnehjem. Hun har ingen igjen fra familien, og føler seg alene og forlatt. Nå var ansiktene våre kun noen meter fra hverandre. Han len...