Ny dag, mer skole!... Jeg sukker før jeg setter meg opp i senga og ser på mobilen. 12:37. OK.... Vent! 12:37?!! Shit!... Jeg toer meg litt ned, og sitter og tenker. Jeg kan jo skulke...? Da slipper jeg jo å få anmerkning!...? Ja! Jeg gjør det! Men hva med Cayden? Han er jo på jobb smartass!... Åja!... Jeg står opp og ser ut vi duer for første gang. Jeg har vert her en hel uke uten å se ut vinduet jeg har på rommet... Lol!... Jeg stivner til. På andre siden er det et rom. Et gutterom. Ganske fint og ryddig egentlig... På veggen ser jeg tegninger. Jeg set at det er av en jente, men ser ikke hvem. Døra åpner seg og inn kommer... Hæ?! Jonas?! Hva gjør han der??! Han snur seg og blunker til meg. Smeeelt! Vent. Shit!... Han så at jeg stirra!... Hehe... Han studerer meg fra topp til tå og gliser. Hvorfor det...? Jeg ser ned og rødmer kommer fort til ansiktet mitt. Jeg står i bare undertøyet!... Panisk trekker jeg for gardinene og tar på meg klær. Så i dag er en av de dagene jeg er dum tydelig vis... Jeg merker noen bak meg, og snur meg. Jeg skvetter til. Jonas!...? Hva gjør han her? "Hva gjør du på mitt rom?", spør jeg sur. "Fint rom!", sier han. Han svarte ikke på spørsmålet mitt en gang!... "Svar på spørsmålet!" "Ro ned litt'a!..." "Det var gøy i går!", gliste han. Sommerfuglene flakset om i magen min igjen. Men ikke like mye som til Thomas...
Flashback:
"Jeg vet du ikke er syk!", smiler Jonas etter at kom inn døra. Jeg så ned i gulvet. "Hva er det?", spurte han rolig. "Du vet at jeg gikk på barnehjem før?..." "Ja? Men du rømte fordi det var så fælt være der?" "Ja... Og Thomas lå med Claire og var sammen med meg... Derfor rømte jeg. Og i dag så jeg han hente henne til skolen og... Og...", jeg klarte ikke so mer. Tårene fosset ned kinnene mine. "Og Claire er samme Claire som var på barnehjemmet...?", spurte han nysgjerrig. "Ja...", s jeg lavt og så ned i gulvet igjen. Jeg så noen ben stå foran meg. Bena hadde sorte bukser med sorte joggesko på. To fingrer tok under haken min og jeg møtte et par blå øyne. Han lente seg nærmere, og nå stod vi kun noen cm fra hverandre. Han tok det siste skrittet, og de centimeterne forsvant. Leppene hans krasjet med mine og sommerfuglene flakset rundt i magen min. Men det føltes samtidig feil. Det er ikke Thomas...
Nåtid:
Noens hånd viftet foran ansiktet mitt. "Er du der? Mie! Haloo?", spurte Jonas. Jeg ristet på hodet for å få tankene bort. "Ja, jeg er her!", glefset jeg. "Og hvis du ikke ser det, er du blind!..." "Slapp av! Du bare snakka ikke!...", svarte han frekt. Jeg himlet med øynene og gikk og la meg ned i sengen min. Noen la seg ved siden av meg. Og med noen, mener jeg Jonas. "Ut av min seng!", utbrøt jeg. Dette er ikke min dag... "Hva skal vi gjøre?", gliste han. Jeg så ikke på ham, men jeg følte det... Som svar, trakk jeg på surt på skuldrene. Han snudde meg mot ham. Han så meg rett inn i øynene. Han gløttet på leppene mine før han så meg i øynene igjen. Han lente seg frem og kysset meg. Jeg kysset tilbake. Det var en refleks altså! Ikke det at jeg vil... Han la seg oppå meg ute å bryte kysset. Hendene hans gled forsiktig oppover ryggen min. Nei! Jeg vil jo ik-døren braste opp og inn kom Thomas. Min helt! Jonas trakk seg fort og så forskrekket på Thomas. "U-t!", ropte Thomas og pekte mot døra. Jonas gikk mot vinduet, og rett før han hoppet, blunket han med et øye, og forsvant. "Tvang han deg?", spurte Thomas engstelig. "Jeg ville ikke, men jeg klarte ikke å få kroppen til å bevege seg...", mumlet jeg. Jeg hadde forsvart ikke rør meg. Jeg prøvde å reise meg, men falt på gulvet. Hva er det som skjer med meg?! Jeg så bort på Thomas som så bekymret på meg. "Helvete", mumlet han før han gikk bort til meg og løftet meg opp. "Han klarte å få i deg en sprøyte på ett eller annet vis...", sa han. "Men hvorfor merket jeg ingenting...? Jeg prøvde å spørre, men klarte ikke. Kun noen sekunder etter, ble alt svart og jeg kunne bare høre. "Nei!", ropte Thomas. Noen andre kom inn i rommet og slo noe. Hørte ikke puste til Thomas mer. "Nå skal du bli med meg!", sa en kjent stemme ondt og før jeg visste ordet av det, var jeg i armene hans. I armene til Jonas.__________
Spenning igjen!😈 hva skjer? Hva skjedde med den softe Jonas? Hva gjorde Jonas mot Thomas?
Det får du vite litt i neste kapittel!
V&C for mer!❤️~Carmen!💕
YOU ARE READING
The badboy
RomanceMie har nettop fylt 17 år, og tror at ingen elsker henne. Foreldrene døde da hun var liten, så derfor kom hun på barnehjem. Hun har ingen igjen fra familien, og føler seg alene og forlatt. Nå var ansiktene våre kun noen meter fra hverandre. Han len...