Nå sitter jeg på rommet mitt siden jeg har 'romarrest'... Cayden tullet ikke om alarmene heller! Vi kan ikke røre håndtakene en gang!... Det kommer sånn scannegreie bare... Men vi har vindu, så vi bruker å prate litt noen ganger. Vi har alltid vinduet litt på gløtt hvis den andre vil prate eller noe... "Pst! Mie!", hvisket Will utenfor vinduet. Jeg gikk bort og satte meg i vinduskarmen. "Hei!", smilte jeg. Han smilte tilbake og så meg inn i øynene. Jeg savner kryssene hans sånn!... Det høres kanskje litt rart ut, men jaja... Vi hørte noen komme opp trappene, og fortet oss inn på rommene igjen. Cayden kom inn på mitt rom, ga meg mat, og gikk ut uten å si et ord. Eller... Jeg syntes jeg så et glimt av et unnskyldende blikk...? Sikkert noe jeg innbilte meg... Men det var noe! Jeg bare visste ikke hva.... Det begynte å bli sent, så jeg la meg til å sove...
*neste dag*
Døren åpner seg. "Stå opp! Klokka er 11, din syvsover!", sa Cayden glad. "Hvorfor er du så glad da?", spør jeg og ser rart på ham. På nyhetene var det om en viss fyr som truet med å henge seg om du ikke kom tilbake....", lo han. "Hvem?", spurte jeg engstelig. "Thomas?" "Du kan jo ringe ham?...", spurte Cayden. "Får jeg lov?", spurte jeg glad. "Jepp! Og du og han andre har ikke romarrest mer!", sa ham glad. Rart... Jeg tok opp telefonen og ringte Thomas. (Ja, vi har telefon hvis du lurte på det...) Det ringer noen ganger, før han tar den. "Mie?! Går det bra? Hvor er du? Er du kidnappet?", utbrøt Thomas når han tok den. "Slapp av! Jeg har det fint! Men ikke heng deg selv! Plis!", tryglet jeg. "Men jeg klarer ikke leve uten deg! Jeg elsker deg Mie!...", nesten ropte han. Elsker han meg?...__________
Ny del! Hva syns dere? Begynner å få noen lesere også!... Tusen tusen takk!❤️ hvorfor tror dere Cayden er så glad?... Sorry for litt kort del!... Ble trett nå, men ville dele et nytt kapittel først!...😉 #urettet~Carmen!💕
YOU ARE READING
The badboy
RomanceMie har nettop fylt 17 år, og tror at ingen elsker henne. Foreldrene døde da hun var liten, så derfor kom hun på barnehjem. Hun har ingen igjen fra familien, og føler seg alene og forlatt. Nå var ansiktene våre kun noen meter fra hverandre. Han len...