Var det sånn Thomas fikk vite det?... Kan være det samme!... Men jeg har skjønt at jeg må velge mellom de jeg elsker. Bortsett fra Cayden da så klart! Jeg har aldri valgt noen ovenfor ham! Eller... Jeg er litt usikker egentlig... Uansett!... Thomas eller Will...? Dette blir vanskelig! Vi gikk ut, altså jeg, Thomas og Cayden. Vi skrev meg ut, og dro hjem. Hele turen var stille. Men heldig vis ikke så alt for lang!... Jeg gikk rett opp og banket på døren til Will. "Will, jeg beklager! Han kysset meg! Jeg... Jeg... Åååå! Det er så mye drama! Takk for at du har lært meg å skrive og å lese, som om du var læreren min! Og takk for at du underviste meg, sånn at jeg nå er på samme nivå som vanlige folk på min alder! Tusen hjertelig takk for det! Men jeg er ikke sammen med noen av dere, ser det ut som... Slipp meg inn! Plis!", bønnfalte jeg. Jeg stod og ventet i evigheter. "Will? Er du der?", spurte jeg redd. "Will! Svar! Vær så snill! Jeg bønnfaller deg!", sa jeg gråtkvalt og stille mot slutten. Ingen svar. Jeg vet at han ville ha svart etter den lange 'talen' min. Jeg åpnet døren. Ingen Will. Hendene mine ble klamme. Hvor er han? Jeg må finne ham! Han kan ikke bare dra sånn...
Jeg løp ned til Cayden og Thomas. "Will er ikke her", sa jeg trist. "Jeg trodde han var på rommet sitt...", mumlet Cayden. "Helvete! Jeg har jo ansvaret for ham!", ropte Cayden. "Ansvaret for ham?", spurte jeg og Thomas i kor. "Han har en sykdom. For komplisert til å forklare nå!", svarte han fort. What?... Sykdom? Hvilken? Den må jo være alvorlig siden noen må ha ansvaret for ham...__________
Kort kapittel, men det er jo noe!...? Hvor er Will? Hvilken sykdom?...
Dramaet har så vidt begynt!~Carmen!💕
YOU ARE READING
The badboy
RomanceMie har nettop fylt 17 år, og tror at ingen elsker henne. Foreldrene døde da hun var liten, så derfor kom hun på barnehjem. Hun har ingen igjen fra familien, og føler seg alene og forlatt. Nå var ansiktene våre kun noen meter fra hverandre. Han len...