Jeg har løpt i 2 timer uten hell. Plutselig ser jeg noen som ligger borte ved bilveien. Helvete!... Jeg løper så raskt jeg kan bort, og ser med en gang at det er Mie. Jeg løfter henne fort opp som en refleks, så hun ligger trygt i armene mine. Jeg sjekker først pulsen, som er normal, før jeg prøver å vekke henne, men uten hell. Jeg begynner å løpe der jeg kom fra. Etter sikkert flere år med løping, kommer jeg frem. Jeg spurtet andpusten inn med Mie i armene mine. Med en gang Cayden ser henne, får han store øyne. Han løper bort fra kjøkkenet, hvor han og Marie stod, og ser forskrekket på henne. "Vi kan ikke dra til syke huset nå! Da kan det bli for sent!...", mumler han etter å ha sjekker pulsen hennes. Han løper før jeg og Marie klarer og reagere, og kommer like raskt ned igjen med et førstehjelpsskrin og en rar flaske jeg har sett i en film eller noe. "Åpne munnen hennes!", utbryter han. Jeg legger Mie forsiktig ned på sofaen, før jeg åpner munnen hennes. Cayden åpner flasken, og drypper en dråpen av den blanke væsken i munnen hennes. "Den er virkelig! Den er fra Narnia, og er ikke oppfunnet, hvis det var det dere tenkte!...", sier han rolig. Kult!... Jeg ser bort på Mie igjen, men hun rikker seg ikke. "Mie! Våkne for faen! Jeg elsker deg!...", sier jeg fort og trist. Jeg setter meg på kne foran henne, og lener meg fram, før jeg kysser henne en siste gang. Jeg stirrer på henne, og ser en rykning i øynene hennes, før hun setter seg sakte opp mens hun åpner lynene. "Au!", er det første hun sier og tar seg på benet. Cayden går raskt men lettet bort og tar en titt på benet. "Det er brukket", sier han. "Ikke verre enn det!..." Jeg kaster meg over henne. "Unnskyld! Jeg skjønner hvis du ikke tilgir meg, men pils tilgi meg! Jeg elsker deg! Pils tilgi meg!", bønnfaller jeg og ser bedende på henne. "På én betingelse!",sier hun lurt. "Nei, to!" "Hva da? Hva som helst!", sier jeg redd for hva hun kan finne på. "1: aldri stikk av sånn igjen, og 2: elsk meg, og én til: kyss meg", smiler hun. "1: aldri, aldri mer! 2: det ville jeg gjort uansett, og siste:", sa jeg og kysset henne lenge på munnen. Jeg har savnet henne alt for mye!... "Finn dere et rom...", mumler Marie bak oss. Vi snur oss, og der står Cayden med armen rundt skuldrene på Marie. Jeg heiser øyenbrynene og mimer 'oooo!' Med munnen. Cayden vare smiler lurt. Men hvor er Thomas egentlig...? Jaja! Bryr meg ikke om han uansett!... Men Mie gjør... Døra åpner seg, og inn braser...
_______
Oooo! Mayden!😋😏😏
Hvem braser inn?
Hva tror du?
Klarer vi 5 votes til før neste kapittel?~Carmen!💕
YOU ARE READING
The badboy
RomanceMie har nettop fylt 17 år, og tror at ingen elsker henne. Foreldrene døde da hun var liten, så derfor kom hun på barnehjem. Hun har ingen igjen fra familien, og føler seg alene og forlatt. Nå var ansiktene våre kun noen meter fra hverandre. Han len...