The badboy

Del 38

"Det er noe jeg må fortelle...", sier Thomas sjenert og ser ned på gulvet. "Hva?", spør jeg bekymret. Det er noe som virkelig plager ham. "Jeg, Will og Cayden vi... Ehh..." Han er veldig nervøs. Han gjør meg redd. Tenk om det er alvorlig?! Herregud... "Vi... Ehm.... Hvordan skal jeg si det....", grubler han. "Vi selger dop...", sier han skamfull. Jeg får flashback til når Jonas sa Will også selger.
Flashback:
Exen din?! Will?! Men han er jo også badboy!... Han selger noen ganger med meg og gjengen min!... Han har aldri nevnt deg!...", sier han sjokka og frekt
Nåtid:
Så Will, Thomas, Jonas, Danu, Ray, Edward og ikke minst Cayden selger dop?....! Nei huff... Dette blir for mye for meg... "Vi jobber for en fyr vi skylder masse penger og det er vel slik vi betaler ham!...", sukker Thomas. "Å...", er det eneste jeg klarer å si. For hva skal jeg liksom si til det?!... "Jeg er fortsatt glad i deg altså! Jeg har alltid vært det! Men jeg har ikke hatt en så fin barndom akkurat!..." "Fortell!", sier jeg interessert. "Vel... Uhm... Fra jeg var 2 år slo faren min meg og moren min døde rett etter fødselen... Så pappa var full neste hele tiden... Og... Og....", han sukket. Jeg slengte meg rundt halsen hans. "Jeg visste ikke!", sier jeg trist meg tårer i øynene. "Jeg vet... Men det er ikke din skyld!", sier han før han trekker seg fra klemmen og ser meg i øynene. Verden stopper igjen og det er bare oss to. Leppene våre er kun 2 cm fra hverandre før døren braser opp. Vi snur oss brått og Thomas trekker fort opp en pistol. "Løp!", roper han til meg. Jeg er for sjokkert til å røre meg. "Løp Mie!!", roper han. Han holder pistolen mot de to mennene i svart og gløtter bort på meg. Jeg har store øyne og er helt i sjokk. "Unnskyld!", hvisker han før han dytter meg litt unna og jeg faller på gulvet. "Så du har fått deg dame!", gliser han ene. "Jeg-", han rekker ikke si mer før Will braser inn med pistol han også. "Vi kom så fort vi kunne!", sier han andpusten. Han går fort til Thomas før Cayden kommer inn og gjør det samme. Akkurat må vil jeg reise meg og gi ham en stor bamseklem, men jeg tror ikke det er så veldig klokt akkurat nå, så jeg blir sittende. Ikke skyt dem! Vær så snill! Jeg elsker dem alle tre! Plis! For hva skal jeg gjøre uten dem?!.... "Bare gi oss det vi vil ha, så skyter vi ikke!",sier han andre. Det kan ikke være... Herregud!... De to mennene- eller burde jeg si guttene- tar av seg finlandshettene sine og nå får vi se ansiktene deres. Jeg reiser meg raskt og har lyste til å klemme ham hardt. Det er Edward og Jonas! Og når jeg sa ham mente jeg Edward! For Jonas er så frekk!... "Vi vil ha noe"smiler han og nikker mot meg når han sier 'noe'. Jeg er midt mellom to grupper hvor jeg er glad i dem alle på hver gruppe!... Hvis du skjønner... Hvor er Danu og Ray? "I bilen", svarer Jonas enkelt. Ok...? "Gi oss henne!", sier Edward og ser sint på dem. Jeg får ikke med meg alt de sier når jeg oppdager at Tskjorta til Edward er gjennomsiktig nokk til at jeg kan se sixpacken hans. Holdy Shit! Så fin mage!... Jeg kommer ut av min lille transe of ser bort på Jonas som himler med øynene. "Overlat henne til oss!", sier Edward. "Aldri! Du vet hva jeg føler for henne Edward!", roper Thomas og er nesten på gråten. "Jeg vet du elsker henne, men jeg liker henne også!", mumler Edward sur. Thomas liker meg? Men han brukte meg jo!... "Lukk øynene!", mumler Thomas til meg. Jeg gjør som han sier og hører masse skudd. Jeg blir veldig redd. Tenk om Thomas og Cayden dør?! Hvordan skal jeg da leve? Hvis det skjer, snakker jeg ikke til dem. Ikke til Edward, ikke til Danu, ikke til Jay og ikke en gang til Will. Jeg kommer til å der fra byen, og starte helt på nytt. Skuddene stopper og jeg åpner øynene forsiktig. Jonas, Danu og Jay er dø. Jeg ser bort på Thomas og Cayden som ikke har en skramme, før jeg ser bort på Will. Nei. Nei nei nei! Dette kan ikke skje! Jeg reiser meg fort og løper bort til Will. Jeg kjenner et stikk i hjertet. Han er død. Han rører ikke en muskel. Jeg legger meg ned på brystkassa hans og gråter. Det er masse blod rundt ham, men det har ingen betydning. Jeg hulker og snufser mens tårene triller. En hånd strykes opp og ned ryggen min, og noen setter seg ved siden av meg. "Shh!... Vi skal nok klare å få liv i ham!", hvisker han. Jeg ser han rett inn i øynene og husker første gang vi møttes. Jeg husker det som om det var i går at jeg møtte Thomas på barnehjemmet. Jeg slanger meg rundt halsen hans og hulker mer. Hva har jeg gjort for å fortjene dette? "Det går bra!", hvisker han og trekker seg litt tilbake. Nå sitter vi panne mot panne. Nesetipp mot nesetipp. Leppen hans krasjer i mine og alt er perfekt. Det kiler i magen og det er bare oss to i verden. Han løfter meg opp på fanget hans og trekker meg nærmere han. "Nå har dere holdt på lenge nokk!", utbryter Edward. Jeg reiser meg men angrer fort. Jeg føler meg svimmel og kvalm. Ting blir mer og mer uklart. Og før jeg vet ordet av det, fyker jeg mot bakken, men treffer ikke. Edward tok i mot. Jeg ser på han før alt blir svart.
____________
Der er de sammen igjen og historien er snart slutt! Vil dere ha en bok 2? Gjerne kommenter skrivefeil!😘
V&C for mer!❤️

~Carmen!💕