Jeg våknet, klokka på nattbordet mitt viste at klokka var 11.00. Jeg satt på sengen og så meg rundt i rommet. Blikket landet på bildet av faren min, jeg hadde ikke sett ham på 5år. Han pleide å ringe ganske ofte. Lørdag og ingen skole. Jeg tok på meg en kort shorts og en lyseblå t-skjorte og gikk ned på kjøkkenet. Mamma hadde ryddet, så kjøkkenet var strøkent. Jeg tok litt frokostblanding i en skål, fant en skje og satte meg ved bordet, der lå det en lapp. "Du har huset for deg selv hele helgen" sto det. Jeg smilte stort og spiste opp. Jeg gikk opp på badet og pusset tennene og satte det blonde håret i hestehale. Det ringte på døra og jeg løp ned trappen for å åpne. Utenfor sto kjæresten min. Jeg smilte og ga ham en klem."hei " sa jeg da han slapp meg."hei" han gliste."kom inn" sa jeg. "Takk" han smilte og gikk inn. Han fulgte etter meg inn i stua. Stua var litt rotete. den ene veggen var dekket av bilder av meg og broren min. Jeg satte meg i sofaen og han satte seg ved siden av meg og la armen rundt meg. Jeg smilte og så på han. "Skal vi gå ut i hagen?" Spurte jeg. Han nikket og reiste seg opp. Jeg tok hånden hans og gikk ut i hagen. Hagen vår var liten, hagemøblene sto på terrassen. det gamle epletreet sto nederst i hagen med utsikt mot skogen. Han la seg i gresset. Jeg la meg ved siden av ham og hvilte hodet på brystet hans. Jeg smilte og tenkte på første gangen jeg møtte han. Jeg hadde akkurat flyttet hit og skulle begyne på skolen her.
Flashback 5år tilbake: jeg sto utenfor en slitt, trefarget dør med rom 204 skrevet på. Jeg kikket på lappen min engang til. Rom 204 sto det. Jo da dette var riktig rom, jeg banket på og ventet. En dame med grått hår, briller og mildt blikk, åpnet døra. "Jeg skal begynne i denne klassen" sa jeg sjenert. " Leah Thompson?" Spurte hun. Jeg nikket. "gå inn" sa hun og nikket mot døra. Jeg gikk sakte inn i klasserommet. 24 gutter og jenter stirret på meg da jeg kom inn, jeg senket blikket sjenert. rommet var passe stort, veggene var lyse med plakater og tegninger festet til. Damen satte seg ved kateteret" jeg er frøken Smith" sa hun til meg. Hun snudde seg mot klassen" dette er Leah Thompson, hun skal begynne i klassen" jeg så sjenert ned. "Sett deg ved siden av Emma" sa frøken Smith og pekte på ei pen jente med blondt, krøllet hår. Jeg satte meg ned. Resten av skoledagen holdt jeg meg for meg selv. Da skoleklokka ringte ut for siste gang, pakket jeg sekken og gikk sakte ut. Jeg hadde akkurat kommet ut av skolegården da noen dyttet meg og jeg falt i en søledam. Jeg snudde meg, der sto Emma og gjengen hennes og lo. Jeg reiste meg opp, jeg var våt og møkkete. Jeg falt igjen. Emma lo høyt. " slutt" sa jeg med gråten i halsen. Emma fortsatte å le og dyttet meg i bakken igjen." Hva har jeg gjort deg?" Spurte jeg." Ingenting" svarte Emma. Jeg kjente et spark i ryggen og enda et til. Jeg stønnet.
" SLUTT! Med en gang" ropte en sint stemme. Jeg kikket opp med tårene strømmende nedover kinnene. En gutt sto foran meg og så sint på Emma og gjengen hennes. Han hadde mørkt hår, nydelige brune øyne og vakkert ansikt. Jeg kjente han igjen, han gikk i klassen min. Han hadde på seg olabukser,svart t-skjorte og på hodet hadde han en caps. Hva har hun gjort dere?" spurte han. " ingenting" sa Emma hånlig. "Dere har ingen rett til å plage henne fordi hun er ny" sa han. "Kom igjen jenter vi går, vi gidder ikke snakke med tapere og muslimer" sa Emma og gikk sin vei. Gutten så trist ut. " går det bra med deg?" spurte han. Jeg ristet på hodet. Han hjalp meg opp. Jeg så på meg selv. Jeg blødde fra begge knærne, albuene og pannen, buksen min hadde fått hull på kneet. Jeg var våt og møkkete. "Bli med hjem til meg, så skal jeg rense sårene dine" sa han."Hvor bor du?" spurte jeg. "der" han pekte på et hvitt trehus et lite stykke unna. Han støttet meg hele veien hjem til seg. Han hjalp meg inn og satte meg på en stol, så renset han skrubbsårene mine og satte på plaster. " takk for hjelpen" sa jeg. " ingen årsak" svarte han. Han var så snill, men jeg viste ikke hva han het." Hva heter du?" spurte jeg." Zayn, Zayn Malik" svarte han. Jeg smilte litt. "Ikke bry deg om Emma, hun liker ingen, ikke meg heller" sa han. "Hvorfor liker hun ikke deg?" spurte jeg. " jeg er muslim" svarte han. " jeg bryr meg ikke om du er muslim" sa jeg. Han smilte litt. Jeg så på klokka, "jeg må hjem" sa jeg. Zayn nikket." Vil du bli med?"spurte jeg. "Gjerne" svarte han. Veien hjem var lang, men når jeg gikk sammen med Zayn føltes det mye kortere. Zayn og jeg ble bestevenner og for et halvt år siden ble vi sammen.
Flashback over
