Det hadde gått noen timer, Niall og jeg hadde småpratet en stund. Den siste timen hadde vi vært tause begge to.
Dagene gikk, hadde det gått en uke? To? Jeg hviste ikke. Mennene kom inn. "Hvorfor kidnappet dere oss?" Spurte jeg. De svarte ikke bare slo hodet mitt inn i veggen. Det svartnet for meg. Da jeg åpnet øynene var synet uklart, hodet verket. Jeg blunket et par ganger. Niall sloss med en av mennene. Noe varmt rant ned fra pannen min, jeg tok hånden mot pannen, den var rød av blod. Alt ble tåkete og jeg besvimte igjen. Da jeg våknet var mennene borte, Niall satt ved siden av meg og holdt t-skjorten sin mot pannen min. Den blå hettegenseren hadde han fortsatt på seg. Jeg stønnet. "Hvordan føler du deg?" Spurte Niall. "Hodet mitt verker" mumlet jeg. Det kom ikke noe lys inn det lille vinduet, det var natt. Niall la teppet rundt meg. "Takk" mumlet jeg. Han la det andre teppet rundt seg og satte seg ved siden av meg. "Jeg er redd" mumlet jeg, hørtes ut som et lite barn. "Det er jeg også" Niall så på meg. Vi satt helt inntil hverandre hele natten. Ingen av oss fikk sove. Mennene kom inn med to vannglass på morgenen. Jeg var veldig tørst og drakk opp mitt. Niall drakk fort opp han også. Timene gikk, vi satt tause og så på hverandre. Den eneste lyden vi hørte var Nialls mage som rumlet høyt. Jeg savnet Zayn, lukten av han, klemmer hans, kyssene, stemmen hans. Alt ved ham savnet jeg. Noen tårer trillet ned kinnet mitt. Lederen kom inn. 'Kan jeg få litt mat?" Spurte Niall. Lederen så på han. "Glem det" lederen hørtes sint ut. Lederen så på oss en stund, det så ut som han tenkte.
Han tok opp telefonen og ringte. Den var på høyttaler, det kunne vi høre.
"Hallo, det er Zayn" Zayn hørtes sliten ut.
"Nå må du velge" sa lederen.
"Zayn ikke" Niall kom ikke lenger før Lederen slang han vekk og han falt over armen sin, en knekkelyd hørtes.Niall stønnet av smerte. Jeg krøp bort til han. Niall lå på siden. Venstrearmen hans lå i en rar vinkel og hovnet fort opp.
"Velg nå" lederen var sinna.
"Jeg velger...." Zayn ble avbrutt av at døra smalt opp. Fem, seks politifolk stormet inn i rommet. De gikk mot lederen og gjengen hans. En politimann kom bort til Niall og meg. Jeg så opp. Endelig vi var reddet. Jeg så på politimannen, ville spørre om mye, men det svartnet for meg igjen og jeg besvimte.
Jeg åpnet øynene. Synet var uklart og jeg bluket et par ganger. Hodet og kroppen verket. Jeg var i et hvitt rom, med nakne, kjedlige vegger og vinduer meg lyse gardiner. Ute var det mørkt. En irriterende pipelyd kom fra en av maskinene kroppen min var koblet til. Lyden irriterte meg virkelig. Jeg snudde hodet mitt til siden. Jeg fikk øye på Zayn som sov i stolen ved sengen min. Han hvilte hodet på senga. "Zayn?" stemmen min var hes. Zayn rørte litt på seg og åpnet øynene. "Leah?" Ansiktet hans lyste opp. Jeg smilte svakt. Zayn hadde mørke ringer under øynene, det tydet på at han hadde sovet lite de siste dagene. Han tok hånden min sin og strøk tommelen over hånden min. Hvor lenge har jeg vært borte?" spurte jeg hest."to dager" svarte han."Hvordan føler du deg?" spurte Zayn. "Vondt i hodet og hele kroppen" sa jeg hest. Han nikket og kysset meg på pannen."hvor skadet er jeg?" Jeg så på han."du har en liten hjernerystelse, ryggen din er oppskrapet, full av blåmerker og sår" han så på meg. Jeg nikket svakt,vet gjorde vondt. Niall! Kom jeg plutselig på." Hvordan går det det med Niall?" stemmen min var fortsatt hes. "Han har det fint, han har brukket armen og har masse skrubbsår"sa Zayn. Jeg nikket. En lege kom inn. Han så alvorlig ut "Hvordan føler du deg?" spurte han meg. "Hodet og kroppen verker" svarte jeg. Legen nikket."du skal få mer smertestillende" sa han. "Kan jeg få noe å drikke?"spurte jeg. Legen nikket og hentet et glass vann til meg."drikk rolig" sa han. Jeg drakk sakte opp. Det føltes godt å drikke noe. Zayn holdt hånden min hele tiden. Legen ga meg en sprøyte. Jeg kjente smertene forsvinne sakte. Legen gikk. I døra stoppet han"om det er noe, ring på meg" sa han og pekte på knappen ved senga. Zayn så på meg. "Kan jeg få en klem?" spurte jeg og strakte armene forsiktig mot han"selfølgelig" svarte Zayn og klemte meg forsiktig. Det banket på."kom inn" ropte Zayn. Louis tittet inn og smilte. Han kom helt inn i rommet."hei Leah " han satte seg på den ledige stolen. "Hei Louis" jeg smilte svakt til han. Jeg så på Zayn." Hvordan fant politiet oss, ingen hviste hvor vi var?" Spurte jeg. Zayn smilte litt."Louis og Harry hørte samtalen mellom kidnapperne og meg, de ringte politiet dagen etter. Politiet sporet dere opp med hjelp av mobilene deres" sa han ."hvor lenge var vi kidnappet?" Spurte jeg."en og en halv uke" han så på meg."Damien?" spurte jeg."han har det helt fint" beroliget Zayn meg. Louis klemte meg. "Du er blitt tynn" louis gransket meg."takk for opplysningen Sherlock" sa jeg. Louis lo."Hvordan har du det?" spurte han. Jeg sukket. "sånn passe" svarte jeg." Det er bra du er tilbake, Zayn har vært ute av seg siden du forsvant, han har nesten ikke sovet og bare snakket om deg. Liam, Harry og jeg holdt på å bli sprø" Louis så på meg. Zayn slo han i skulderen. Louis smilte. "Jeg stikker inn til Niall igjen jeg" han reiste seg og gikk mot døra."hils Niall fra meg"
