Kapittel 2

233 9 3
                                    

Jeg så opp på Zayn, smilte litt. Han smilte han også. Han bøyde seg mot meg og kysset meg. Leppene hans var myke og smaken av dem var deilig. Han avbrøt kysset. Jeg så på ham. Han så på meg. Jeg la hodet mitt på brystet hans igjen og lukket øynene. Jeg kjente de sterke armene hans rundt meg."du er tankefull, hva tenker du på?" spurte han og så meg inn i øynene. " første gang jeg traff deg" svarte jeg. Øynene hans var nydelige, de kunne trollbinde en hver jente som så inn i dem, de skinte som stjerner. Jeg drømte meg bort i øynene hans"Leah?" Zayns stemme vekket meg fra dagdrømmen. Jeg blunket et par ganger" drømte meg bort, sorry" sa jeg og rødmet. Zayn lo og strøk meg på kinnet. " du er søt når du rødmer" jeg rødmet og smilte.

"Skal vi gå en tur i skogen?" spurte jeg. Han nikket og reiste seg og  hjalp meg opp.  Jeg tok hånden hans. Zayn flettet fingrene våre sammen. Vi gikk til stedet vårt. Stedet var en liten slette i skogen bare vi viste om. Vi kunne sitte der i mange timer og prate. Sletta var liten og godt gjemt. Om våren var det fullt av markblomster på sletta. Vi kom frem og satte oss ned. Jeg la meg ned og Zayn la seg ved siden av meg. "Syng litt" sa jeg. Han ristet på hodet" kom igjen, du er så flink" sa jeg. Han sukket og begynte å synge. Jeg lukket øynene og lyttet til  den nydelige stemmen hans.

Jeg våknet, litt forvirret. Hvor var jeg? jeg så meg rundt, så gikk det opp for meg at jeg lå i senga mi hjemme. Zayn lå ved siden av meg og sov. Han så ung ut når han sov.  Jeg kastet et blikk på klokka. Den var halv 3 om natten. Jeg gjespet og sovnet.

Jeg våknet, lå med hodet på Zayns bare bryst. Jeg følte meg lykkelig. Han holdt rundt meg. Jeg kikket opp på ham, han sov fortsatt. Jeg sto opp og listet meg ned i bare pysjamasen. Huset var helt stille. Jeg fant frem ingrediensene til pannekaker og begynte å lage røra. Jeg sto og stekte da to sterke armer la seg rundt livet mitt. "God morgen" hvisket en stemme i øret mitt. Jeg smilte og snudde meg rundt."god morgen" sa jeg." Lager du frokost?" spurte Zayn. Jeg nikket, snudde pannekaken i stekepannen og la den på fatet med resten av pannekakene. Jeg dekket bordet. Zayns øyne fulgte med på meg. "Frokosten er klar" sa jeg og satte meg ved bordet. Han satte seg også. Vi spiste og pratet. Jeg hørte døra bli åpnet og stemmen til lillebroren min, Thomas hørtes. Jeg sukket. Der forsvant freden og roen. Thomas kom løpende inn på kjøkkenet. "Leah og Zayn sitter i et tre, kysser og kliner til treet faller ned" sang han. Jeg reiste meg opp og løp etter han. Bak meg hørte jeg Zayn le. Jeg har verdens mest irriterende lillebror. Jeg jagde Thomas rundt i hele huset. Tilslutt ga jeg  og fant Zayn på kjøkkenet. " sorry for det der" sa jeg flau."det går bra" sa han og klemte meg. Jeg smilte. "Skal vi stikke ut en tur?" spurte Zayn. Jeg tenkte meg om en liten stund og nikket. "Skal bare kle på meg først" sa jeg. Zayn nikket" det skal jeg også" jeg løp opp trappa, og inn på rommet mitt. Jeg tok på meg en kort shorts og mørkeblå t-skjorte, jeg fikset håret, sminktet meg litt og løp ned. Zayn sto og ventet. Han hadde på seg lysebrun shorts og hvit t-skjorte, håret hadde han stylet også. Jeg smilte og tok på meg skoene.

Han tok hånden min og vi gikk ut av huset. Vi småpratet mens vi gikk. Sola skinte og det var varmt. Sommer, jeg elsket sommeren. Rundt oss sang fuglene. Jeg smilte. Vi gikk forbi skolen, stedet vi møttes første gang, huset hans, fotballbanen og mange andre hus. "Hvorfor er du sammen med den taperen Leah?"  spurte en stemme. Vi snudde oss der sto Emma og gjengen hennes." Zayn er ingen taper" freste jeg. Emma fniste"jo, da. At du gidder å henge sammen med muslimer" sa Emma. Jeg kikket opp på Zayn. Han hadde et trist utrykk i ansiktet. "Ikke bry deg om Emma" hvisket jeg. Han så på meg. "Stikk av Emma" sa jeg til henne. Emma bare lo. "Muslimer er dumme" sa en av jentene i gjengen til Emma. Jenta hadde brunt hår til skuldrene, blå øyne og pent ansikt. Jeg ble irritert og sint, ingen fikk snakke slik om Zayn. Jeg knyttet neven og dro til Emma mitt i fjeset. Emma hylte av smerte. Det var tillferedstillende å slå til Emma. "Idiot"freste hun til meg. Jeg stirret sint på henne. "Ikke snakk stygt om kjæresten min mer" sa jeg. Zayn holdt rundt meg og stirret trist opp i luften. Emma stirret på Zayn" dra tilbake til Pakistan der du hører hjemme, jævla pakistaner" sa Emma til Zayn, så snudde hun seg og gikk. Jeg kikket opp pa Zayn,  han hadde tårer i øynene. Jeg klemte ham hardt. " ikke bry deg om Emma" sa jeg.  Han sukket. "Zayn, jeg bryr meg ikke om du er muslim, du er ikke dum" sa jeg. Han klemte meg og gjemte ansiktet i håret mitt." Jeg liker deg for den du er" sa jeg. Han så trist på meg. "Jeg drar hjem" sa han og klemte meg. " jeg vil være litt alene" la han til. Jeg nikket, begynte å gå hjemover. Det hadde blitt overskyet, denne dagen hadde begynt så bra, helt til Emma ødela alt. Jeg hatet Emma.

Jeg gikk inn døra hjemme og løp opp på rommet mitt.  Satte meg på sengen. Jeg lå på sengen i noen timer. Jeg halvsov da jeg hørte det ringte på døren. Jeg så på klokka, halv fem. "Hei Zayn" sa Thomas."er Leah her?" hørte jeg Zayn si."hun er på rommet sitt" sa Thomas. Jeg hørte skritt i trappen og det banket på døra mi. "Kom inn" ropte jeg. Zayn kom inn og satte seg på senga. "Hei" sa jeg. "Hei" sa han og klemte meg. Jeg hvilte hodet på brystet hans. Zayn strøk meg over håret. Jeg koste meg der jeg satt i senga, med hodet på brystet hans.

love for ever? 1DWhere stories live. Discover now