Det uventede

Mamma sin hemmelig

°Marcus pov°

Jeg går bort til Jeanette, hun står der og ser bort på meg.
Samtalen mellom Marcus og Jeanette:
J- Jeanette. M- Marcus

M: hei
J: hei, er det noe viktig?
M: ja, jeg vil ha svar på hva som skjer mellom deg og Martinus.
J: oki, det skjer ingenting mellom meg og Martinus. Jeg vil bli kjent med ham først.
M: men hva med det at dere kysset da??
J: jeg veit ikke helt hva som skjedde der, men la meg tenke på det.

°fortsatt Marcus pov°

Etter å ha småpratet om alt og ingenting i nesten en time ser vi Martinus komme gående bortover veien. Jeg går bort til ham og spør hva som har skjedd, siden han så ganske lei seg ut.

Samtale:
Meg - Marcus, m - Martinus, J - jeanette

Meg: hvorfor er du lei deg Martinus? Jeg vil bare hjelpe men jeg kan ikke hjelpe om ikke jeg vet hva som er galt!..
M: det er ikke noe galt.. Bare gå..!!
Meg: jeg kan se at det er noe galt.. Bare snakk med meg da! Jeg vil jo bar hjelpe.!
J: Marcus.., bare la han være kanskje han ikke har lyst til å prate om det. Og du trenger jo ikke å bli sur fordi han ikke har lyst til å fortelle det.
Meg: jeg er ikke sur.., jeg er bare litt oppgitt over at han ikke føler at han kan prate med meg om alt.
J: du er sur, jeg kan høre forskjell.

"Pling" sa det i telefonen til Jeanette. Hun tok opp telefonen, jeg så at hun ble overrasket over meldingen hun fikk. "Jeg må gå jeg" sier hun og begynner å løpe. Jeg ser at hun sakte men forsvinner mer og mer i mørket. "hvor skal du?" roper jeg etter henne før hun blir helt borte. "Det kan hende jeg møter dere ved huset deres etterpå. Men dette er en nødstilfelle så jeg må gå." Svarer Jeanette og forsvinner helt i mørket, men vi kan fortsatt høre skrittene hennes småløpe bortover veien.

°Jeanettes pov°

Jeg småløper bortover veien fordi mamma sa at det var en nødstilfelle, og at jeg måtte komme hjem med en gang. Så nå står jeg utenfor ytterdøra mi og har tenkt til å gå inn. Jeg syntes litt synd på dem når jeg bare plutselig løper vekk, men jeg har tenkt til å fortelle dem det da jeg skal bort til dem etterpå. Jeg kan jo ikke gi dem informasjon om noe jeg ikke har peiling på hva er. Så jeg går inn døra for å finne ut hva nødstilfeller handler om. "Mamma?! Hvor er du?! Hva er det som er så viktig nå??!" Inne fra stua hører jeg mamma rope  "kom inn på stua og sett deg så kan jeg fortelle deg det." Jeg går inn i stua og setter meg.

Samtalen mellom
M: mamma og J: Jeanette

M: ehh ehm... Hvor skal jeg starte??
J: bare fortell meg det.., om det er så viktig som du skal ha det til å være får du fortelle meg det ellers så går jeg tilbake!!
M: okeyy... Du heter egt ikke Jeanette.., for da du var 5 år byttet jeg navn på deg for at pappa ikke skulle finne deg.., jeg fant et navn som ikke var likt dit eget navn i det hele tatt...
J: så hva heter jeg da..?? Og hvorfor har du ikke fortalt at pappa lever.. Hæ..?? Du har fortalt meg i alle år at pappa er død og nå forteller du at han lever.
M: ehm.. Ja, men dit egentlige navn er Malin.., men først så byttet jeg det til Malene i tilfelle han skulle lete etter alle som het Malin. Og det andre jeg vil fortelle deg er at pappa stakk av med tvillingsøsteren din.
J: hva har jeg en tvillingsøster også nå., jeg vil gjerne møte henne!
M: jada, hun kommer på besøk i morgen tidlig, hun skal være her i noen dager og om dere kommer godt overens skal hun flytte inn hit, siden pappa ikke har lov til å verken få eller passe på noen unger.
J: ja, er det alt du skal si?? Kan jeg gå nå??
M: ja, jeg er ferdig du kan gå nå.