Det uventede

Huset

Vi var endelig framme,jeg fikk hjelp ut av bilen siden jeg fortsatt hadde vondt. Jeg så på klokka på telefonen som viste at den var 21.30. Da jeg så huset blei jeg overrasket og sjokkert over at mamma hadde råd til det fine huset (bildet over). Mamma sa " rommet ditt er i andre etasje " " oki" svarte jeg tilbake. Jeg ville se rommet mitt men først skulle jeg se meg litt om. Plutselig ringte det på døra. Jeg åpnet, jeg så to kjente gutter men jeg koblet ikke hvem de var før de nevnte navnene sine. Hei jeg heter Martinus og dette er broren min Marcus sa han vennlig. Jeg så Martinus granske armene og beins mine.

Marcus pov
Mamma og pappa hadde fortalt at ei jente skulle flytte inn i huset over veien. De sa hun ikke skulle flytte inn før om en til to ukers tid. Men denne dagen kom hun som skulle selge huset til dem bort og ringte på, hun fortalte at de skulle komme litt seint i dag eller tidlig i morgen.

Martinus pov

Jeg sitter på rommet og håpet hun snart kommer, jeg tenkte håper hun er pen. Hun er like gamle som oss hadde mamma og pappa fortalt oss litt tidligere. Klokka var 21.15. Jeg sitter og fantaserer om hvordan hun kan se ut. Plutselig hører jeg en bil, jeg titter ut og ser en flyttebil parkere i huset dem skal flytte inn i. Mamma ropte oss ned begge to og ba oss gå bort med en kurv med litt av hvert og ønske dem velkommen til nabolaget. Så gikk vi ut i gangen og tok på oss sko. Få opp farta nå da Marcus sa jeg litt ertende inn til ham når jeg hadde stått ferdig ute i et minutt😅. Vi gikk over veien og ringte på døren. Der kom det ei jente med halv langt lyse brunt hår, blå øyne, en shorts og en t-skorte. Hei jeg heter Martinus og dette er broren min Marcus sa jeg for å virke så hyggelig som mulig. jeg så på armene og beina hennes at det var blå merker overalt. Jeg hadde lyst til å spørre hva som hadde skjedd med henne men jeg ville ikke gi et dårlig første inntrykk så jeg holdt munn. Jeg merket at hun så at jeg lurte så hun sa "er det noe du lurer på?" Jeg kunne ikke holde munn nå og finne på en unnskyldning for hun hadde oppdaget meg, så jeg sa " "ja,hvorfor har du så mange blåmerker på armene og beina??" "Å det ja, jeg ble mobbet på den andre skolen. " hva var det de gjorde mot deg?" Jeg angret med engang jeg hadde sagt det.

Jeanette's pov
(før Martinus spurte hva som hadde skjedd)
Jeg så at Martinus så litt ut som et spørsmålstegn når han så på meg. Så jeg spurte "er det noe du lurer på??" Det tok litt tid før han svarte "ja, hvorfor har du så mange blåmerker på armene og beina?" Å, det ja, jeg ble mobbet på den andre skolen." "Hva har de gjort mot deg?" Jeg så på Martinus at han angret. Jeg svarte med " de sto i en sirkel mens de kom truende mot meg, da de hadde kommet ganske tett dro de meg i bakken og begynte å sparke og slå meg, mens jeg lå der hørte jeg en som heter Rebekka som fikk alle til å gjøre det mot meg i dag, hun sa "sånn går det når du ikke hører på det jeg ber deg om". "Oja" hørte jeg Martinus si litt leit, men ganske stille. "Vi må nok gå nå" sa Marcus mens han tittet på huset demmes. Vi sa hade til hverandre så gikk de, men Martinus kom litt småløpende tilbake. "Er det noe galt" spurte jeg. " nei, det er bare det......

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Hva tror du Martinus skal si??