Truly, madly, deeply in love with you!

Del 22

Alle lå og sov i vær sin seng unntatt Niall og meg, vi delte en. Alt rundt meg var mørkt og det eneste jeg kunne høre var guttenes pust. Jeg satt meg forsiktig opp i sengen og så meg rundt, synet mitt var ikke helt vant til dette mørket, jeg reiste meg helt, og gikk bort til døren hvor vi kom inn. Plutselig merker jeg en hånd foran munnen min og jeg prøver å hyle men får ikke en eneste lyd ut fordi hånden er i veien. "Shhh.... It's just me, Louis," hvisket Louis og tok vekk hånden. "What are you doing?" Spurte han med en lav stemme, jeg snudde meg for å se øynene hans men det var vanskelig på grunn av mørket. Jeg tok tak i hånden hans og dro han med ut i gangen. "Amy! Answer me!" Sa Louis høyere, "we need to see if it is someone who is hurted out there," sa jeg med en lav stemme. Han så usikker ut, "they are your fans," sa jeg og så han inn i øyene hans. Han tok hånden min og vi løp bortover gangen. Gangen virket kortere nå enn det den hadde gjort sist, vi kom frem til trappen og saknet farten. Louis og jeg så på hverandre før vi gikk opp trappen, skrittene ble tyngre og tyngre for hvert skritt vi tok. Plutselig stopper Louis, "what if someone out there is hurted! What should we do then?" Han fikk et alvorlig blikk. "Then we have to help them..." Sa jeg og rynket pannen. Han nikket og vi gikkopp de siste trappetrinnene. Louis åpnet døren og vi gikk inn på bakrommet, alt var stille. Stedet så nøyaktig ut som det gjorde når vi dro her i fra, "should we chek the stage?" Louis stod å så på døren som var ut til senen. Jeg nikket raskt og vi nesten løp ut.

Vi kom ut på senen, det var mørkt i salen, men på senen der hvor vi stod var alle lysene på. "Hello?! Is anybody here?" Ropte Louis høyt ut i arenaen. Jeg så bort på en nest bakerste felt nede på gulvet på venstre siden, ingen der. Så over på høyre siden, en stol skøv seg plutselig bakover. Jeg pekte bort på den, Louis så det han og. Vi kom oss fort ned fra senen og vi løp så fort vi kunne bort til feltet. Midt inni blandt stolene lå en jente. Hun hadde brundt langt hår, hun var nok rundt 14 til 15 år. Louis og jeg dyttet bort stoler og kom oss frem til henne. "Ehh... Are you ok?" Spurte Louis som ikke visste hva han skulle si. "Oh shit! Marie!" En annen jente kom løpende inn mot oss, hun hoppet over stoler og kom seg frem til oss. Jenta som tydelig hvis het Marie satt seg forsiktig opp, den andre jenta klamrer seg rundt halsen hennes. "I was so scared if something had happend to you," hun gråt. Louis la den ene hånden sin på ryggen til Marie. Hun tittet opp på han, "thank you, Louis," sa hun lavt og klemte han, og vi alle sammen reiste oss opp. "Are you fine?" Spurte jeg Marie, hun nikket sjenert. "So go home, and be careful," sa jeg lavt med et smil. Jentene nikket og de løp ut av arenaen.

Louis og jeg ble stående der uten å si noe. Blikket vårt møtte hvarandre, "no one got hurted," sa jeg lavt og smilte forsiktig. "Yeah," smilte han. Louis tok tak i hånden min, og så den andre hånden min. Vi ble stående å se på hverandre i ett minutt helt frem til jeg avbrøt stillheten ved å gi Louis en klem. Han kysset meg på nakken og gikk oppover helt til leppene våres traff hverandre....

~~~~~~~~~~

Hva syntes dere om kapittelet? :)