Truly, madly, deeply in love with you!

Del 34 (siste del)

"What? Why?" Niall mom gående mot meg. "I didn't want to ruin your carrier, or to change our lives so early as this." sa jeg og dro den ene hånden min gjennom håret og så meg rundt i rommet. Ingen av oss sa noe, vi stod der bare å så på hverandre for en lang stund. 

Jeg vet ikke helt hva jeg burde si. "How are you feeling?" spurte Niall, "I mean like after the surgery," han pirket seg på tommel neglen. "I'm fine," vi stod der i flere minutter uten å si noe.

"I think we might should end this relationship..." sa Niall, han så ned på føttene sine. Jeg nikket forsiktig og like etter forsvant Niall inn på soverommet og begynte å pakke tingene sine.

10 år senere.

Jeg trillet handlevognen foran meg og leitet etter hvor honningen kunne stå. Tankene mine gikk fra det ene til det andre. Ikke på en stressende måte men på en rolig og komfortabel måte. Jeg har ikke vært sammen med noen siden Niall og jeg gjorde det slutt, jeg trives i mitt eget selvskap. Vell.... Det kunne vært bedre.

Jeg skulle gjerne ha hatt man, barn og dyr men man kan ikke alltid få det man peker på.

I det jeg passerer en hylle med frokostblanding møter et blikk meg. Før jeg rekker å tenke meg om sier jeg hei og går bort til personen. Han er blitt mye mer voksen siden sist. "how are you?" spurte jeg litt for glad. Samtalen gikk i gang og vi bestemte oss for å møtes hjemme hos meg for å spise middag.

Aldri i livet om jeg ville trodd at noe slikt ville hende med meg. Men; hei, livet kommer med overaskelser.

**

Niall tok tak i hånden min og kysset meg forsiktig på kinnet før alle i rommet reiste seg. Kjolen min hadde et langt tungt, langt slep bak seg og jeg var livredd for at noen skulle tråkke på det. Armen min lå avslappende inni Niall sin. "Forever," hvisket han inn i øret mitt i det dørene åpnet seg og solen traff oss i ansiktet.

~~~~~~~~~~~

Tusen takk til alle som har fulgt historien! Det betyr så utrolig mye, jeg elsker dere alle sammen!! <3 <3