Ida pov
Jeg åpnet øynene mine og så ingenting. Det var mørkt og luktet som jord. Bakken var iskald og hard. Jeg frøs. Hvor er jeg? Ryggen min verket så jeg antok at jeg hadde lagt her en stund. Jeg prøvde å reise meg, men innså med en gang at jeg ikke kunne. Et iskaldt, tungt lokk av tre lå over meg. Det var umulig å flytte på og sikkert spikret fast. En panikklignende følelse spredde seg fra brystet mitt og helt til fingertuppene og tærne mine. Jeg skrek så høyt jeg kunne, men mine desperate skrik ble ikke hørt. Halsen min var sår og lengtet etter vann. Luften her nede var dårlig og jeg lurte på hvor lenge den i det hele tatt kom til å vare.
Etter en stund begynte bakken å riste. Noe stort nærmet seg meg. Jeg holdt pusten og telte sakte til 10. 1.. Skrittene stanset rett over meg. 2.. Det prøvde å åpne kisten jeg lå i.. 3.. Skapningen forsøkte å dra ut spikrene og slo hardt i bakken av frustrasjon og sinne. 4.. 5.. Jeg hørte et lite klikk. Spikrene var ute. 6.. Lokket ble forsiktig dyttet vekk 7.. Tingen stønnet høyt og fortsatte å dytte. Hjelp meg. 8.. Jeg vil ikke dø enda. 9.. Lyset snek seg inn i kisten og gjorde at jeg kunne se mine omgivelser. En gigantisk hånd holdt fast i lokket og dyttet det sakte vekk. 10.. Lokket var borte. Jeg lå her i kisten, helt hjelpesløs. En mann stirret ned på meg. Blikket hans var fylt med hat og overlegenhet. Klærne hans hadde blitt skitne av jorden og han holdt en spade.
?? - "Reis deg."
Ace pov
Jeg er så lei av å være i helvete. Brook forteller dårlige vitser hele tiden og forventer at jeg skal le av de. Paulina er på tinder og spør meg om hva jeg synes om guttene der. Lea later som om hun ikke kjenner oss. Hun sitter 10 meter unna oss og er på mobilen.
Ace - "når kommer vennen din, Brook?"
Brook - "han sa at han bare skulle grave opp Ida først"
Ace - "HÆ"
Brook - "min kone kan jo ikke være levende. Hun må først bli om til et skjelett før jeg kan bringe henne til live igjen."
Ace - ".. så du planlagte å.. drepe Ida?"
Brook - "Neida, jeg er ikke så grusom! YOHOHOHO"
Lea - "hvordan planlagte du å drepe Ida?"
Med en gang hun hørte ordet "drepe" kom hun bort til oss. Det var akkurat som om man ropte navnet på en hund og den lydig kom bort. Bare at denne gangen var det ingen hund eller roping involvert.
Brook - "jeg begravde henne levende"
Lea - "notert"
Ace - "dere er fuckings ondskapsfulle. Jeg håper dere vet det."
Lea - "chill dude"
Brook - "ser man det! Der er han jo!"
En svart bil med et teit flammedesign på bråbremset 2 meter foran oss. En gigantisk mann gikk ut av bilen. Han hadde på seg en blodrød drakt og en stygg, hvit caps. Han hadde muskuløse armer som bar en likblek jente i en hvit kjole.
Ace - "IDA!"
?? - "Hvem er dette, Brook?"
Brook - "eh drit i han. Slipper du Ida ned, eller?"
Mannen så ned på meg før han slapp Ida. Og når jeg sier "slapp" mener jeg at DEN DRITTSEKKEN HEV IDA NED I BAKKEN. NED PÅ ASFALTEN.
Ace - "VIL DU SLOSS ELLER?!"
?? - "huh. For en idiotisk liten unge"
Mannen tok et skritt mot meg og hånden han begynte å gløde.
Ace - "HA DEG VEKK! VIK FRA MEG! HUSJ!"
Lea og Paulina facepalmet.
Lea - "kan noen fortelle meg hvem denne "mr magmamann" er?"
Paulina - "hva faen for et kallenavn er det?"
Lea - "det er perfekt okei"
Brook begynte å le.
Brook - "Ace møt Akainu, Akainu møt Ace"
